○ 2020 · 1
Tekster 6 · 2020 · 1
I teksten “247. Menneskehetens fiende” 14. mai 2019; skrev jeg at jeg hadde skrevet disse korte tekstene lenge nok. Nå har jeg tenkt på at jeg kan skrive noen korte tekster av og til; ikke så ofte som tidligere, og kanskje om forskjellige ting å tenke på.
Noe jeg har tenkt på etter den forrige teksten, “248. Sju måneder senere”; er lite grann om hva jeg husker om hva kvinna som “påvirket” meg i 1965, har sagt om det. Før hun begynte, fortalte hun meg om hva hun hadde tenkt å gjøre. Og hun sa at hunden skulle få en viktig rolle.
En sånn rolle som hunden fikk inni meg, er noe det er mulig å “påvirke” til. Det blir som en selvstendig funksjon, som virker etter sin egen hensikt, uavhengig av den personen denne funksjonen er “påvirket” til å virke inni. Kvinna har gitt hunden forskjellige egenskaper.
Det jeg har husket om hunden; er at hunden skal gjemme seg inni meg, så forbryterne ikke finner den. Hunden forstår hva folk sier. Derfor har hunden hørt hva forbryterne har sagt, da de “påvirket” meg. Hunden forstår alt sammen perfekt; både hva kvinna i 1965 har gjort, og hva forbryterne forøker å gjøre i 1975. Hunden kan ikke snakke. Men hunden er veldig flink til å få meg til å forstå hva den ønsker å få meg til å forstå, så jeg alltid har måttet forstå hva hunden prøver å få meg til å forstå.
Jeg har også husket hva kvinna i 1965, sa da hun “påvirket” meg; at feil forbryterne ønsker at jeg skal gjøre, når jeg deler ut aviser, er feil jeg lager selv. Forbryterne bare igangsetter en sånn funksjon i meg. Det er noe lignende til hunden. Kvinna forutså at forbryterne ville “påvirke” meg til å arbeide som avisbud.
Før kvinna begynte å “påvirke” meg, forutså hun også når og hvor forbryterne ville ta meg. Hun “påvirket” meg til å bli elektriker, på den måten jeg ble det; jeg hadde først et år med mekanisk utdannelse, før et år med utdannelse som elektriker. Etter det hadde jeg omtrent tre års læretid, det siste halve året skulle jeg noen ganger arbeide alene, og en elektriker skulle se etter meg av og til. Hun sa at kanskje forbryterne hadde den samme planen for meg, fordi da kunne de få meg inn på det kontoret, der de fikk meg inn i 1975. Hun forutså sted, dato og klokkeslett. Hun sa at forbryterne ville ta meg så fort som mulig for dem. Forbryterne tok meg tidlig i det siste halvåret av læretiden min.
9. februar, 2020, David H. Hegg
For tre dager siden, ute på avisbudrunden min; skrev jeg ned fire notater, fire forskjellige ganger. Her skriver jeg dem i den samme rekkefølgen; en, to, tre, fire.
1) Lange rekker med tankeutvikling i mange trinn, ødelegges av “påvirkninger” av forbryterne.
2) Og disse rekkene med tankeutvikling kontrolleres, stanses og spores av, med “påvirkninger” av forbryterne.
3) Og mennesker finner ikke frem til de logiske konklusjonene.
4) Jeg fikk dette i tankene, som noe personen, som “påvirket” meg i 1975 har sagt: Dine tanker skal sprike i alle retninger, og aldri en dag finne mening og svar.
I dag begynte jeg å tenke på at da mennesker begynte å skrive ned sine tanker, da fikk de mer sammenheng og forståelse i sine tanker. Jeg tenker at dette også er noe forbryterne ønsker å ødelegge.
8. mars, 2020, David H. Hegg
Denne gangen har jeg også et notat jeg skrev, hjemme, for tre dager siden; om hvordan jeg ble “påvirket” i 1975:
Du skal ikke en eneste dag klare å forstå riktig om denne verden; bare om at dine egne innbilninger, om at alt annet, enn det som er riktig, er hva alt her i verden er.
Etter at jeg skrev ned dette notatet, har jeg tenkt på det. Og det synes som om det er hvordan det er; at mennesker forstår feil om mange ting.
For å bryte ut av denne fastlåste tankeverdenen; er det nødvendig å begynne å gjøre mer, og noe annet, på forskjellige måter. Vi må forstå om hvordan sannhetene skjules bak de uriktige forståelsene om mange ting. Vi må arbeide oss fri fra denne fastlåste tankeverdenen, og vi må finne sannhetene. Problemet er også hvordan tankeverdenen vår dabber av. “Forbryterne” bruker enkle metoder for å oppnå sterke reaksjoner. Her har jeg bare skrevet noen få ord om dette, istedenfor ingenting.
5. april, 2020, David H. Hegg
For tre dager siden, ute på avisruta, skrev jeg ned fem notater, fem ganger:
1) En “påvirkning” er ikke at en selv vil det. Det er noen andre; som vil det, og som tvinger en selv til det.
2) “Forbryterne” sier; de uverdige skal arbeide, de verdige skal ikke arbeide.
3) De uverdige skal arbeide for de verdige.
4) En “påvirkning” er ikke at man vil det. En “påvirkning” er at man må det.
5) Man må ville.
Den neste dagen hjemme, mer enn 24 timer senere, skrev jeg to notater som jeg fikk fra hvordan jeg ble “påvirket” i 1975:
1) “Du er en av de uverdige, og det skal du alltid fortsette å være. For her skiller vi de verdige og uverdige fra hverandre for alltid”.
Etter at jeg hadde skrevet ned dette notatet; husket jeg at kvinna som “påvirket” meg i 1965, “påvirket” meg til; “du skal finne ut det som viser deres politiske ideal, og hva det er de gjør for å få til det”. Og så skrev jeg det neste notatet.
2) “Din vilje; skal måtte bli vår vilje over deg”.
Så tenkte jeg at kvinna i 1965 også “påvirket” meg til det jeg husket fra 1975 i de to forutgående tekstene; 250. Tanker, 8. mars, 2020; og 251. Denne verden, 5. april, 2020.
18. april, 2020, David H. Hegg
I dag kom dette frem i mitt sinn, i fra hvordan jeg ble “påvirket” i 1975:
“Din rolle her i verden; skal bli at du alltid skal måtte arbeide alle dine dager, for oss i den høyere sosiale klasse. Sånn; at vi alltid skal vite om, at du befinner deg der du plikter og skal være, så har jeg her i dag lagt opp ditt arbeidsforløp fremover, fra i dag til din siste dag her i verden”.
19. april, 2020, David H. Hegg
Å ville forstå feil; er å ville forfalske menneskehetens utvikling, og det kan forstås som en forbrytelse imot det hele. Det kan være mange ting å se på i denne forbindelse. En av disse tingene; er at vi mennesker er en av de levende artene her på jorda. I dag kan vi forstå at mange dyr er utsatt for mye vondt, og de lider forferdelig uten å være i stand til å sette ord på hva som gjøres imot dem. Er de bare dyr? Nei; de er ikke bare dyr. De er blant alle de forskjellige sjelelige levende skapningene, som vi mennesker er noen av. Dyr har både forskjellige fysiske kropper og forskjellige indre sinn. I dag lider mange dyr stiletiende forferdelig både mentalt og fysisk, uten å ha ord til å fortelle om hva som hender med dem.
I denne verden er det balanse mellom alle artene som er makten. Rovdyrene spiser andre levende arter, men de spiser ikke alle av dem, og de ødelegger ikke det de er og hele livet deres. Det er mulig å forstå at dette er fordi det ikke kan bli for mange på denne planeten. Alle levende skapninger dør på forskjellige måter. Hva er denne balansen mellom alle artene? Det er alle små og store artenes rett til å være det de er og leve som det de er. Alle de små og store dyrene er flinke til å være det de er på forskjellige måter, når det hele her på jorda er i orden.
“Forbryterne” har ødelagt alt mulig i lang tid nå, ikke bare for menneskene, men for dyrene også, og for det hele her på jorda. Dette er noe viktig for oss å begynne å forstå. Det hele har blitt feil. Alt mulig vi gjør i dag gjør det bare verre. “Forbryterne” ønsker å få oss til å bli avhengig av deres makt og ødeleggelse. Vi mennesker selv er også ødelagt i denne tragedien for vår verden. Dette er en stor og viktig utfordring for oss fremover. Jeg tenker på at vi har dager, år, tiår, hundreår, tusener, millioner og flere år foran oss. Vi mennesker er en av de levende artene her på jorda, og det er feil av oss å være onde og ødelegge for de andre artene. Vi mennesker er gode skapninger, og vi må forstå riktig, så vi ikke gjør feil og ondskapsfullt her på jorda.
Jeg tenker på at det finnes ikke annen ondskap i vår tilværelse, enn det som mennesker gjør ondt. Og jeg tenker at det er fordi vi mennesker kan bruke våre evner godt eller ondt. Jeg tenker at det er riktig for oss å bruke våre evner på gode måter her på jorda, sammen med alle de andre levende skapningene. Utover det; kan vi også utvikle våre egne spesielle ting.
I dag er det mange mennesker som ikke har noen kontakt med naturen og de ville dyrene. Det er viktig at vi lærer om, og forstår om, at vi mennesker ikke er alene på denne planeten. Vi er her sammen med mange andre verdifulle og fine levende skapninger, det er vår fantastiske verden.
3. mai, 2020, David H. Hegg
Hvor mange ganger har ikke mennesker sett ut i den stjerneklare natten…, og spurt seg selv; er vi mennesker alene i dette gåtefulle mørket? Ingen av oss vet hvor mange ganger det spørsmålet har blitt stilt. Vi undrer oss; kan det være noen andre? Kan de være små? Kan de være store? Hvilken farge har de? Kan de være farlige? Kan de være venner? Det er et svar; vi mennesker er ikke alene, det er andre; her på jorda, sammen med oss. Her lever vi sammen med mange andre forskjellige skapninger; som er alle de fantastiske dyrene.
Når jeg har skrevet dette, spør jeg meg selv; har “forbryterne” gjort noe med vårt forhold til dyrene? Og jeg er sikker på at “forbryterne” har “påvirket” til å ødelegge vårt forhold til dyrene. Dette er mange ting; men det er mulig å se på det som et hele, bestående av mange ting. Det betyr at “forbryterne” har ønsket å ødelegge vårt forhold til det hele. Det hele er en ting, bestående av mange ting, som det er feil av oss mennesker å ødelegge hva er. Hva kan dette hele være? Det er også et spørsmål. Og alle svarene vi forsøker å finne, om hva det kan være, får oss til å forstå at det hele er noe verdifullt og uerstattelig, som vi mennesker må beskytte. En av de tingene jeg får i tankene, er at “forbryterne” spalter naturlige forbindelser til usammenhengende oppløsning, så det blir uforståelige biter, som gir oss en feil og ødelagt opplevelse av vår virkelighet. Vi kan si; det hele er en ting, og det er feil av oss å ødelegge deler av det.
Det som gjør oss mennesker spesielle; er at vi kan forstå om oss selv, dyrene og livet på jorda. Det viktigste vi mennesker gjør, er å forstå riktig. Og den riktige forståelsen om dyrene; det er om hvor mye de er, på forskjellige måter. Dyrene er mange forskjellige levende skapninger. Vi mennesker er ikke alene i universet, her på jorda lever vi sammen med mange andre levende skapninger. Alle skapningene på jorda er skapt for å leve sine forskjellige liv. De er skapt til å leve som det de er.
Om menneskene gjør noe bra, da blir de noe bra. Om menneskene gjør noe dårlig, da blir de noe dårlig. Dette kan bli forstått på en universell måte. Mennesker kan ikke bestemme hvordan de kan forstå; de kan forstå hvordan de kan bestemme.
10. mai, 2020, David H. Hegg
For to dager siden, skrev jeg ned dette notatet ute på avisruta mi. Notatet ble skrevet i tre deler, tre ganger, med korte mellomrom. Jeg husker det som noe fra hvordan jeg ble “påvirket” i 1975:
For hvert år som går; blir en del, tilsvarende det antall år ditt liv skal komme til å måtte bli, av din hjerne som er den delen der din hukommelse befinner seg; mørklagt og vil aldri mer gi deg erindringer om ditt liv. Og da går du bare omkring og smiler, for da husker du etter hvert ingenting av alt det vonde, som livet ditt da er blitt.
16. mai, 2020, David H. Hegg
I uminnelige tider har solskinnet lyst opp skog og fjell fra blå himmel. Solens stråler har glitret gjennom morgenduggen. Den hvite snøen har lyst opp landskapene. Om natten skinner månen stille over jorda fra stjernehimmelen. Om morgenen begynner fuglene å synge, fiskene vaker; alle dyrene våkner opp.
I dag er det mulig å se ned på jorda gjennom kameraer fra verdensrommet. Vi kan se på det hele fra utsiden. Det gir oss muligheten til å tenke på hva vi ser. Vi mennesker har nådd frem til mange muligheter i dag.
Vi kan gjøre godt eller dårlig. Hva er disse mulighetene? Det er muligheter vi har funnet. Det som ikke kan bli funnet; er umulig for oss å nå frem til.
Denne levende planeten er det som alt begynner med, for oss mennesker. Hva er denne levende planeten? Det hele er et åndelig mirakel. Hver enkelt liten og stor skapning på denne planeten, er en viktig del av dette åndelige helet. Vi mennesker er en av disse delene. Det er et stort ansvar å være et menneske, og i sammen må vi vise oss verdige dette ansvaret. Hvert dyr på jorda har blitt skapt som en levende sjelelig skapning, ment til å leve sitt liv som det er ment å være; i vannet, på bakken, og i lufta.
Da mennesker fortsatt levde i harmoni med naturen, inspirerte det åndskraften i mennesker til å skape forskjellige kunstneriske mesterverker. Et eksempel er De fire årstider, av den italienske komponisten Antonio Lucio Vivaldi 1678 – 1741. Om du kopierer, The Four Seasons Antonio Lucio Vivaldi, inn i YouTube, www.youtube.com, er det mulig å høre denne musikken.
Er hele verden et resultat av åndskraft? Kanskje kan det være noe sånt som det. Vi kan forstå at det er mer med denne verden enn vi kan se, høre og berøre. Vi kan ikke se alt med våre øyne, vi kan ikke høre alt med våre ører, og vi kan ikke berøre alt med våre hender. Dyrene og vi mennesker er skapt av det samme, og i harmoni kan vi leve i en vakker verden, sammen her på jorda.
19. mai, 2020, David H. Hegg
I månedsvis har jeg hatt problemer med å forstå om det er riktig å si at dyr er mat eller ikke. I dag har jeg nådd frem til en entydig forståelse. Ingen dyr er mat; alle av dem er levende åndelige skapninger. Dette er en entydig definisjon, og det er ikke rom for noe avvik fra denne definisjonen. Det er det samme for absolutt alle dyr, i vannet, på bakken, og i lufta.
Når man har mat på tallerkenen, da er det bare mat, også når den er laget av dyr. Men når vi snakker om levende dyr, da er de bare levende åndelige skapninger. Et levende dyr er bare en åndelig skapning. Et drept dyr er bare mat.
I dag har jeg tydelig opplevd dette som en konflikt i meg; om dyr er mat eller ikke. Og jeg opplevde det tydelig; som en konflikt mellom “påvirkninger” av “forbryterne”, og en riktig forståelse om hva dyr er. Jeg opplevde det som om “forbryterne” har “påvirket” meg til å tenke på dyr som mat. Da jeg gjennomskuet denne “påvirkningen” av “forbryterne”; forstod jeg at levende dyr bare er åndelige skapninger, og absolutt ikke noe annet enn det.
Dette er ikke så mye. Men i dag ble dette en sterk og entydig definisjon for meg. Og her har jeg skrevet ned denne korte definisjonen, uten noen videre tanker om dette. Men jeg kan tilføye at jeg tenker; at “forbryterne” ser på menneskene som ting, på en lignende måte, som de ser på dyr.
21. mai, 2020, David H. Hegg
I dag laget jeg to notater, som jeg skriver her. Det første notatet er et enkeltstående punkt. Det har å gjøre med sammensatte sammenhenger. Men her skriver jeg det som et enkelt punkt; som jeg i dag tenkte, at har å gjøre med, hva som er problemet med det økonomiske systemet i dag:
Et problem angående økonomien i dag; er at mennesker begynner å leve av det økonomiske systemet, som det eneste de gjør.
▪
Det neste notatet er noe jeg fikk fra hvordan jeg ble “påvirket” i 1975:
Nå skal du få noe fra den som har satt dette i gang. Du er bare en ynkelig en du. Seksualkraften skal vinne over hele deg. Dere skal bare bli flere og flere, sånn at antallet deres ødelegger dere. Men du skal aldri bli mer enn én, for sånne som deg vil vi ikke ha noen av.
30. mai, 2020, David H. Hegg
I dag skrev jeg ned dette notatet ute på avisruta mi. Dette er noe, som kommer opp i tankene mine, fra hvordan jeg ble “påvirket” i 1975:
Det blir to muligheter for deg, fra meg her i dag. For her har jeg den makten som gjør det mulig for dette her, å bli som den Gud, du tror at finnes et sted, over deg og ditt liv. For her har jeg den makten; som gjør meg til Gud over deg. Enten skal du bli et ynkelig krek. Men om du begynner med våpen som din vei, skal du bli værende som den du er, helt til du fullstendig en dag er blitt fullstendig hensynsløs og grusom, og du gjør hva som helst av ondhet, for å vinne den krigen du da har fått del i å være med i. For her har jeg den makten, som da har gjort deg til dette her; du skal bli hensynsløs og ond til intet mer er igjen å vinne.
10. juni, 2020, David H. Hegg
Etter å ha skrevet den forrige teksten, har jeg hatt en tydelig forståelse av at kvinna, som “påvirket” meg i 1965, har “påvirket” meg til å huske det jeg skrev der. Teksten “260. To muligheter”. Hva dette er; er ikke det samme som å huske på en vanlig måte. Kvinna har “påvirket” meg til å huske noe av hva “forbryterne” har gjort mot meg.
Det jeg har forstått etter 10. juni, 2020, da jeg skrev den teksten; er at hun har “påvirket” meg på denne måten: Jeg skal være ute på avisruta mi, om jeg ikke har det arbeidet, skal jeg gå en tur, for jeg skal være i bevegelse. Først husker jeg noe om hva den teksten er om. Hun har sagt noe om det. Den første gangen; tenker jeg bare på hva det er. Det var noe om å være hensynsløs og grusom mot barn og eldre, kvinner og alle mennesker. Det var mer, men dette er det jeg husker om det nå.
Omtrent to timer etter det (jeg arbeidet, så jeg hadde forskjellige ting å gjøre,) tenkte jeg at jeg skulle skrive ned dette. Og da jeg hadde tatt frem papir og penn, og begynt å skrive; kom disse ordene i den teksten, ut av hodet mitt.
I tiden etter det, har jeg husket det som, at kvinna i 1965 “påvirket” meg til å gjøre dette på den måten. Teksten jeg skrev ned; var skjult inni det første jeg husket, omtrent to timer tidligere. Kvinna har “påvirket” meg til å skrive ned disse ordene, som var skjult inni noen andre ord, på denne måten.
Når jeg har forstått dette, forstår jeg også at kvinna i 1965 har trent meg til å bli i stand til å gjøre dette, med hvordan hun har laget “påvirkninger” i meg, som har trent meg til å klare å gjøre dette. Derfor er det “påvirkningene” av denne kvinna, som har virket i meg, så jeg har husket sånne ting. Det er det samme med teksten før den forrige teksten også “259. Personen som”.
Da vi snakket i begynnelsen i 1965, snakket kvinna om at det ville være andre muligheter, når jeg begynte å gjøre dette, og jeg måtte bli flink til å bruke disse mulighetene.
Navnet til denne kvinna er |N\o|r/a| \A|n/d|r\e|s/e|n\. Om “forbryterne” fremdeles har navnet, kan de ikke søke etter dette. Foreldrene mine og jeg bodde i en hytte i hagen hennes de første fem årene av mitt liv. Jeg var veldig glad i henne. Jeg så vanligvis etter henne da jeg tenkte, at hun skulle komme hjem, og jeg løp bort til henne når jeg så henne. Da vi flyttet til et annet sted i 1960, gråt jeg veldig mye sammenhengende hele tiden, mens vi flyttet derfra.
16. juni, 2020, David H. Hegg
Her er noe som jeg oppfatter, at hun som “påvirket” meg i 1965, har sagt da hun “påvirket” meg. Disse ordene; er også ord som kom ut av hodet mitt, da jeg begynte å skrive ned dette:
Det er noe her, som er på en sånn måte, at alt i verden skal bli ødelagt. Det står litt om det, i det som jeg har lest. Og det ser tydelig ut som; at det er noe, de som holder på med dette, har til hensikt å gjøre. Det er å få menneskene til å ødelegge så mye; at de til slutt må gripe inn med den makt, som de, da har klart å gjøre til sin; alt av det i verden; for å stoppe befolkningene i verden, i fra å få fortsette å bare ødelegge hele verden, med å forsøke å innføre folkelig styrte og makt over alt på jorden. Da skal deres eldgamle samfunnsorden igjen vise seg å være helt nødvendig, og det eneste som vet å bruke den makt som trengs, for å tvinge alt til å foregå på velordnede og fornuftige måter. Men jeg vet ikke nøyaktig hva det er de holder på med dette her; derfor er det nødvendig å måtte finne ut riktig om det. Dette kan være noe som er altfor farlig, til at det virkelig kan få muligheten til å bli realisert, av disse menneskene som nå gjør noe sånt.
Her er det brukt lange setninger, og det er for å vise at det er det de gjør. De bruker lange setninger det er vanskelig å forstå. Folk skal lære å lese korte setninger; mens de lærer å bruke lange setninger. For selv om folk ikke forstår de lange setningene, så virker de like riktige og nøyaktige allikevel, i menneskenes underbevissthet, der folk selv ikke vet eller forstår, hva det er de har gjort som foregår med dem der.
22. juni, 2020, David H. Hegg
Helt fra de eldste tider, har mennesker sett på sin egen levemåte som riktig, samme hva det har vært. I dag er det det samme. Vi ser på oss selv fa en subjektiv synsvinkel. Som i tidligere tider, former vår egen levemåte; den subjektive synsvinkelen, som vi ser på oss selv ifra. Dette er noe “forbryterne” bruker, og de former vår måte å se på oss selv på. “Forbryterne” hindrer oss i å bli i stand til sann, objektiv og riktig selvinnsikt. “Forbryterne” hindrer oss i å forstå verden på en riktig måte.
Denne hindringen er noe det er viktig å bli oppmerksom på, og begynne å forstå hva er. Typisk tar sånne ting tid å forstå og finne ut om. På en måte sitter vi fast i forskjellige “påvirkede” uriktige tenkemåter, og det tar tid å arbeide oss selv ut av det, litt etter litt.
30. juni, 2020, David H. Hegg
De siste dagene har jeg tenkt på noe som jeg tenker, at kan være viktig. Det er hvordan “forbryterne” sier “dette skal skje” når de “påvirker”, det kan også være det motsatte “dette skal ikke skje”. Kanskje ordet skje kan bli gjentatt på forskjellige måter på samme tid, som; finne sted, bli gjort, etc. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tenker at dette er hva de også gjør; at “forbryterne” også skal ha en bekreftelse på dette, at den “påvirkede” personen skal gjenta det samme “dette skal skje” eller “dette skal ikke skje”. Dette kan være om alle slags forskjellige ting.
Jeg har tenkt på at det er noe smart å si det motsatte, av hva en selv tenker at “forbryterne” har sagt. For eksempel om du tenker at de har sagt “dette skal skje” om noe, kan du si “dette skal ikke skje” og “dette skal aldri skje” til deg selv; eller det motsatte, om det er hva du tenker at det er. Det kan også være smart å tenke at en selv er tilbake da en ble “påvirket”, og si en motsatt bekreftelse av hva du tenker at kan ha hendt; gå tilbake i tid i ditt sinn, og snu det rundt til det motsatte, si en motsatt bekreftelse.
10. juli, 2020, David H. Hegg
Om vi tenker på at en fugl er en intelligent konstruksjon. Da kan vi etter det; tenke det samme om et menneske, at et menneske også er en intelligent konstruksjon. Det blir; at en fugl og et menneske har en ting til felles, de er begge intelligente konstruksjoner. Hvorfor skulle ikke en fugl tenke at det er fint å være en intelligent konstruksjon? Selvfølgelig kan en fugl tenke det. Et menneske kan også tenke det samme.
Jeg har tenkt på hvordan mennesker nå for tiden ikke spiller musikk selv, så ofte som det var vanlig tidligere. Og jeg har tenkt på et musikkinstrument som folk tidligere likte å høre på og spille på; en fløyte. Om du skriver eller kopierer navnet Egil Storbekken inn i YouTube, www.youtube.com, finner du noen innspillinger av hans musikk. Det er hvordan et lite og enkelt musikkinstrument kan bli noe flott! En enkel fløyte er ikke så dyr, og ikke så vanskelig å spille på, allikevel, så er det et veldig fint musikkinstrument. Egil Storbekken 1911 ‐ 2002 var en kjent folkemusiker i Norge, som spilte fløyte.
En fløyte kan minne om en fugl. En fugl kan spille fin musikk. Fugler kan være store musikere. Med en fløyte, kan et menneske også spille fin musikk, og også bli en stor musiker. En fugl er en fin skapning. En fløyte er et fint musikkinstrument. Det er mange fine lyder, toner og musikk i verden. Skogenes musikk, musikk av fuglene i trærne; skogene med trær fulle av musikk. Det er mange forskjellige fine fugler under himmelhvelvingen, og mange forskjellige fine musikkinstrumenter vi mennesker kan spille på.
Akkurat nå ser det ut for meg som, at “forbryterne” har sagt til meg, da de “påvirket” meg, at jeg aldri skal spille folkemusikk, hverken på noe slags instrument eller fra noen plateinnspillinger. Det synes også for meg at “forbryterne” har sagt, at jeg skal glemme Egil Storbekken og ikke vite om ham mer. Samtidig er det som, at de har sagt det samme om andre folkemusikere, som jeg visste om i 1975, at jeg skal glemme dem, og aldri spille noe av deres musikk. Jeg tenker at “forbryterne” ønsker å fjerne all forskjellig folkemusikk og alle folkekulturer fra hele verden.
Jeg begynte å skrive på denne teksten mens jeg fortsatt skrev på den forutgående teksten, 264. Motsatt bekreftelse.
11. juli, 2020, David H. Hegg
I denne teksten tenker jeg på et fenomen som baserer seg på noen dårlige prinsipper. Jeg ser på det på denne måten, for å beholde det som et teoretisk fenomen her. Det er hvordan noen mennesker kan begynne å få andre til å tro på sine løgner, svik og falskhet.
Når mennesker begynner å tro på andres løgner, svik og falskhet; da begynner de å bli overveldet av disse løgnene, sviket og falskheten. Det blir; at ærlige mennesker kommer under makt av disse falske menneskenes løgner, svik og falskhet. Inni denne falskheten, skjuler det seg også typisk noe ondt. Etter hvert kan dette bli at mennesker bare tror på disse løgnene, sviket og falskheten; uten å vite noe om hva som kan være opphavet til det.
Jeg tenker at dette er noe, som har preget historien vår i tusenvis av år, og det har alltid vært noe galt. Jeg tenker også at dette kan være noe viktig, som “forbryterne” (og andre også) forstår hva er, og de har ødelagt alle menneskene tilbake i tiden, som hadde begynt å forstå om dette.
Disse menneskene; som begynte å forstå om dette, kan ha vært alle slags forskjellige mennesker. På den måten; vet ikke vi i dag noe lengre, om hva det var. Dette kan være et skjult kapittel i vår fortid, for omtrent 100 år (eller kanskje litt mer eller mindre) siden. Og jeg tenker at det kan være et viktig kapittel i vår fortid.
Dette er noe jeg tenker at kan være sånn, jeg har ikke funnet ut mer om det.
30. juli, 2020, David H. Hegg
Hva er det som er naturstridig? Det er å ødelegge naturen.
Hva er en pluss en? Det er to.
Hva er en minus en. Det er null.
9. august, 2020, David H. Hegg
Om litt for mange husdyr beiter på et litt for lite område; da vil det etter en litt for lang tidsperiode, resultere i overbeiting. Når det på en snikende måte har utarmet området litt for mye år etter år, da må antallet husdyr bli mye redusert, eller området må være totalt uberørt i mange år. Området hadde ikke nok resurser for så mange husdyr. Enten må husdyrene bli flyttet til et annet område, eller de vil dø av sult.
Det er det samme med planeten Jorden og oss mennesker. Om vi for sent forstår at vi har overforbrukt Jorden for mye i for lang tid; da forstår vi det for sent. Da har vi ikke en annet planet å flytte til, og økonomien kan ikke hjelpe oss.
17. august, 2020, David H. Hegg
Ødeleggelse er ikke det samme som forandring. Klimaødeleggelse er ikke det samme som klimaforandring.
Å ødelegge klimaet er ikke det samme som å forandre det. Forandringen er en forverring. Forverringen er en ødeleggelse. Det er en ødeleggelse som foregår.
22. august, 2020, David H. Hegg
I millioner av år har alt det forskjellige livet på jorda eksistert i perfekt balanse med hverandre. Alle dyrene og plantene har levd her uten for mye dominans av en art. Jeg tenker at “forbryterne” har “påvirket” oss mennesker til å skape ubalanse og ødeleggelse på jorda.
12. september, 2020, David H. Hegg
I lang tid har jeg strevd med å tenke på om det er et åndelig samspill mellom alle de forskjellige dyrene og oss mennesker. Nå tenker jeg at det er et åndelig samspill mellom alle de levende artene. Jeg tenker at det både er et økologisk samspill, og et åndelig samspill, mellom alle de levende artene på jorda, inkludert plantene. (For eksempel; hvorfor lukter blomstene godt og ser pene ut?)
Min tydelige forståelse har blitt at disse to forholdene; det økologiske samspillet, og det åndelige samspillet, begge har deres hensikter og meninger. Jeg tenker at dette er på forskjellige måter med forskjellige samspill; som er forskjellige grupper av arter. Disse forskjellige gruppene av arter kan være fleksible og varierende grupper, i større og mindre perspektiver, også nøyaktig definerte grupper.
Det hele er en sammenhengende helhet; både en åndelig og en økologisk helhet. Dette er noe som jeg akkurat nå har tenkt på, mens jeg skrev denne teksten, derfor er det begynnende tanker. Jeg tenker at “forbryterne” ønsker å fjerne den åndelige meningen fra verden, det kan bli knyttet til sånne ting som kulturer, tradisjoner og meninger m.m.
13. september, 2020, David H. Hegg
I overskuelig fremtid; har vi ikke noen andre planeter å flytte til. Vi har bare en mulighet; å ta godt vare på planeten Jorden. Når dette er vår situasjon; da er det vårt overordnede ansvar. Ikke noe er mer viktig.
“Forbryterne” har typisk “påvirket” oss til å forsøke å nå våre forskjellige målsettinger ved å ødelegge dem. Uten tvil; har de også studert menneskenaturen, for å ødelegge for oss med å forstå om det på måter vi ikke forstår selv, fordi vi ikke har forstått hva de gjør. Det kan være forskjellige ting å finne ut om angående det.
En ting jeg har hatt i tankene for noe tid nå; er hvordan menneskenaturen typisk viser seg med hvordan hver enkelt av oss utvikler vår egen tenkemåte. Dette kan være å bygge opp sin egen opplevelse og forståelse om hva verden og alt mulig er. Men typisk er dette et ufullstendig bilde av virkeligheten. Derfor har vi angående det; også bare en mulighet; å lytte til hverandre og forstå hva andre har forstått med sine tenkemåter.
Vi mennesker tenker og forstår i sammen. Hvem som helst kan bli den som finner ut og forstår noe viktig for oss alle. Historien viser oss at mennesker har gjort forferdelig feil med å holde fast ved sine egne fastlåste tenkemåter. Jeg tenker at det er en av de tingene “forbryterne” bruker. De “påvirker” mennesker til å utvikle sine egne ufullstendige fastlåste tenkemåter.
Det som har hendt i mitt sinn; er at jeg ble “påvirket” av den kvinnen som “påvirket” meg i 1965. Den kvinnen er med meg i alt jeg gjør angående dette, som en del av det. Uten henne; hadde ingenting av dette blitt oppdaget, og jeg hadde ikke gjort noe av det jeg nå har gjort angående dette. Hun “påvirket” meg på en måte så min forståelse om hva dette er, og hvordan det foregår, skulle utvikle seg i dypeste hemmelighet inni meg. Hun snakket om at det som hender med meg, også kan begynne å hende med andre mennesker som forstår, hva som har hendt med meg. Det er at forståelsen om hva som foregår, langsomt begynner å utvikle seg og vokse inne en selv. Nå ser jeg henne for meg inne meg selv og hører stemmen hennes sier; at vi mennesker tenker i sammen, vi tenker ikke alene. Det er farlig når noen mennesker isolerer seg i grupper med deres egne skjulte ufullstendige tenkemåter.
27. september, 2020, David H. Hegg
Naturen; er vårt virkelige eksistensgrunnlag.
Økonomien; er bare noe mennesker har funnet på.
29. september, 2020, David H. Hegg
Etter å ha hatt den forrige teksten i tankene, “273. Det virkelige, 29. september, 2020”, kommer disse tankene frem for meg:
Økonomien; kan sammenlignes med en religion, som menneskene tror på inntil de har gått til grunn av å tro på den. En religion; er noe som mennesker har funnet på, og som menneskene etterpå tror på, som noe mektigere enn dem selv.
Naturen; har ikke menneskene funnet på. Den levende verden; har heller ikke menneske funnet på. Naturen, kan vi ødelegge; fordi vi ikke forstår hva den er.
Dette tenker jeg at er noe, som “forbryterne” forstår.
5. oktober, 2020, David H. Hegg
Penger er to ting; et betalingsmiddel og et maktmiddel.
Etter det, kan det samme sies om økonomi; det er et betalingssystem og et maktsystem.
Hva er det penger og økonomi først og fremst er? Det avhenger av hva det gjøres til, og hvordan man ser på det. Dette er to tydelige sider av hva penger og økonomi er. Her har jeg villet tydeliggjøre disse to sidene. Hva dette først og fremst er, er også noe det er fornuftig å tenke over hvordan kan være.
Det er mulig å nyansere og variere definisjonene om dette. I ulike forskjellige situasjoner kan dette fungere på ulike forskjellige måter. Jeg tenker at “forbryterne” vil at menneskene skal tro, at utviklingen kommer av noe vi må, og ikke er noe menneskene selv kan bestemme hva skal bli. Dette fungerer på den måten; at det er således “forbryterne” bestemmer og tvinger på menneskene hvordan utviklingen blir.
Det blir nærliggende å tenke at “forbryterne” bruker mange penger som et maktmiddel, for deretter å kunne bruke mange penger som et betalingsmiddel. Men hele tiden tenker jeg på at det er forskjellige ting med forbryterne, og at jeg ikke vet hva de egentlig nøyaktig holder på med.
▪
Nå; samtidig med dette, har jeg også tenkt på noe annet. Da jeg vokste opp, på 50‐, 60‐ og 70‐tallet, så jeg typisk dagligvarebutikker som var bygd med butikken i første etasje, og med hjemmet til butikkeieren oppå butikken. Denne måten å gjøre det på, kunne også være vanlig for andre virksomheter.
Den gangen da det var vanlig, at mange butikker ble bygd på den måten, tenker jeg at det var et mellomtrinn i “forbryternes” planer. Mange alminnelige mennesker skulle den gangen, ha det som et ideal å kunne holde på med mange små virksomheter. Men planen var allerede den gangen, at denne desentraliserte eiendoms‐makt‐strukturen, senere skulle bli tatt i fra dem av mektige sentraliserte eiendoms‐makt‐strukturer.
Dette mellomstadiet som jeg kunne se rundt meg på 50‐, 60‐ og 70‐tallet, var for at mange mennesker skulle tro på dette samfunnsidealet, om desentralisert makt og eiendom, for at “forbryterne” på grunnlag av dette mellomtrinnet i sine planer, siden kunne “påvirke” til at mektig pengemakt senere kunne ta det fra dem. Idealet om at mange kunne eie litt, skulle bane veien for at noen få skal eie alt. Dette har foregått på den måten; at de forskjellige store mektige forretningsvirksomhetene har utviklet seg sånn, at det er blitt umulig for de mange enkelte innbyggerne å drive sine egne virksomheter.
Det virker som noe typisk; at forbryterne begynner med å påvirke mennesker til være, og til å holde på med, det de vil ødelegge. I den sammenheng tenker jeg også på noe personen som “påvirket ” meg i 1975 sa: “Først skal du fortsette å være den som andre er vant til at du er. Men det er ikke nå lenger deg. Det er blitt at det er jeg her, som nå bestemmer over den som det er, fra nå av. ”
Hele tiden brukes menneskene som forskjellige brikker av “forbryterne”, og forbryterne bruker disse menneskelige brikkene fullstendig kynisk og hensynsløst, uavhengig av om de er fattige eller rike. Jeg tenker at “forbryterne” ser på andre mennesker som ingenting. Andre mennesker er bare noe de kontrollerer, ødelegger og gjør hva som helst de vil med.
▪
Nå avslutningsvis; når jeg avslutter denne teksten, tenker jeg dette: Det som foregår; er hele tiden det som ikke sies. Det som sies; er hele tiden det som ikke foregår.
…Det som skjer; er det vi hele tiden ikke får vite. Det vi får vite; er hele tiden det som ikke skjer.
11. oktober, 2020, David H. Hegg
Når du har åpnet denne utskriftbare siden, klikk "Skriv ut", ofte Ctrl+P, og det vil bli skrevet ut sånn som skriveren er satt opp til å skrive, Cmd+P på en Mac.
Under er det 🖶 ► linker til tekstene en og en. Symboler er utskriftsvennlig. Overskrifter er bokmerker.
🖶 ► 249. Hunden
🖶 ► 250. Tanker
🖶 ► 251. Denne verden
🖶 ► 252. Politisk ideal
🖶 ► 253. Min rolle
🖶 ► 254. Vår fantastiske verden
🖶 ► 255. Liv i universet
🖶 ► 256. Mørklagt
🖶 ► 257. Harmoni
🖶 ► 258. Definisjon
🖶 ► 259. Personen som
🖶 ► 260. To muligheter
🖶 ► 261. Trent til
🖶 ► 262. Her er noe
🖶 ► 263. Selvinnsikt
🖶 ► 264. Motsatt bekreftelse
🖶 ► 265. Store musikere
🖶 ► 266. Et viktig kapittel
🖶 ► 267. Naturstridig
🖶 ► 268. Overbeiting
🖶 ► 269. Ødeleggelse
🖶 ► 270. Millioner av år
🖶 ► 271. Åndelig samspill
🖶 ► 272. Sammen
🖶 ► 273. Det virkelige
🖶 ► 274. Funnet på
🖶 ► 275. To ting
