www.davidhegg.org

231. To dager til

I tiden etter den forrige teksten “230. Men skal bety” 24. januar 2019, har dette kommet frem i tankene mine litt etter litt. På fredag; ut på avisruta, litt om gangen, med mange avbrudd i løpet av flere timer. På lørdag; da jeg hadde sovet etter avisruta, det hele på en gang uten avbrudd. Her bare gjengir jeg det som kom opp i hodet mitt. Søndag har det ikke kommet noe mer.

Fredag 25. januar 2019

Og du blir til jeg, som er deg. Og jeg er den som hele tiden bestemmer over deg og livet ditt, fra i dag av og til du til slutt dør av denne dikteringen her. Husk at døden sier fra en tid i forveien, om at den nærmer seg deg langsomt dag etter dag, for en gang å vinne helt over deg, sånn at du da bare døde av dette her du. For dette jeg her gjentar igjen og igjen, det virket den dagen det skjer med et smell, som er at du skal dø av alt dette jeg her i dag har gjort imot deg.

Og dine meninger blir det aldri mere noe av, for du er for dum til å mene noe. Og nå er du snart død, når dette en dag spilles opp igjen for ditt indre sinn i deg. Den datoen blir her og nå. Og datoen er allerede satt opp. Det er den datoen da du ikke har mer penger igjen, og må gå ut for å tigge og be om litt til å ha for å leve av. Og da blir men, at du mener ikke noe, for du finnes ikke.

Og da blir dette her, det som virkelig dreper deg. Du skal slutte å få blod i dine ben og armer, og bare falle om å dø av det jeg i dag har sagt til deg, som er at nå skal du dø David. Du er million ganger død, og dø om det så er det siste du gjør, og dø betyr at nå er det slutt med deg for alltid David.

Nå skal alt det du ikke liker å tro at er sant, bygge seg opp til et voldsomt mørke i deg, og så slukner du bare ut. Nå får dette holde. Nå skal det begynne å skje noe annet med deg, enn det de du nå er sammen med, er vant til at er den du er nå.

Og prøver du å finne ut om dette jeg for litt siden gjorde imot deg, vil det bare stadig forandre seg i deg, og anta stadig nye former, og mer og mer vil det til sammen seirer over ditt liv, til du segner om den dagen, og dør av dette her jeg nå har gjort. Og dette kommer igjen og igjen, til det til sist er blitt ditt endelige nederlag å prøve å stanse dette i deg selv.

Nå har jeg da endelig klart å bli ferdig med dette her i dag. Og nå skal det begynne noe annet. Og det er at du aldri vil få til noe annet enn å dø, samme hva du enn gjør imot det i deg selv.

Her har jeg ikke tid til mer. Jeg har allerede brukt opp for mye av tiden min.

Lørdag 26. januar 2019

Du skal ikke lenger fortsette med å arbeide med det du holder på med her, men bare ta deg tilfeldige jobber her og der. For du skal få denne sykdommen her, som er reumatisme, som du aldri skal vite at det er.

Og så svimler det voldsomt for deg, og alle kreftene dine forsvinner i dine ben og armer, og du synker sammen og bare dør, du David. Så her har det; satt sluttstrek for deg og ditt liv. I morgen er jeg ikke her, og du er der borte på jobben din. Og bare arbeider som vanlig. I dag har du ikke noen matpause klokka ni, og det tar du deg heller ikke tid til de andre dagene du er her alene, for du må ta igjen den tiden du sov her.

For den dagen dette skjer; har du, nemlig prøvd å gjøre noe du ikke skal gjøre du David, nemlig å prøve å finne ut om hva dette virkelig er inni deg selv, for når det skjer, er du allerede død for lenge siden, lenge før du får til det i deg selv.

Før det, kommer dette, du skal få en stor og mektig stemme inni deg selv, som roper ut med stor og sterk stemme, så alle omkring der du bor blir nødt til å høre det, at du, David Harry Hegg har oppdaget forferdelige ting som foregår her på jorden, sånn at alle må forstå hvor viktig det er. Denne sterke stemmen, snakker til deg, og sier du og han om deg, og ikke jeg.

Dette skal komme i din erindring, rett etter at du den dagen også har gått ut på din avisrute. Sånn at du da begynner å huske, at denne stemmen har snakket i deg, rett før du gikk ut. Den hadde bare så mye kontroll over deg, at mens det skjedde, så kunne ikke du selv være der og være deg selv den tiden dette varte.

Etter det vil du om igjen og om igjen, møte ulike varianter av denne dødelige dosen med dikteringer jeg her har gitt deg, inntil du bare må falle om å dø av utmattelse, imot alt dette i deg. Men da kommer det en reddende engel inni deg, og sier at jeg gav denne sterke stemmen beskjed om å fjerne denne dødelige makten i deg. Og jeg, det er meg her, som er deg. Dermed er du helt fri fra denne dødsdikteringen, den gangen det skjer. For da har du, nemlig gjort akkurat det vi vil, nemlig å finne ut alt sammen feil, og det får du leve for at du gjorde, for det var etter våres vilje.

Men senere en gang i livet ditt, vil dette begynne å snike seg innpå deg, sånn at du bare langsomt begynner å svekkes og bli litt svakere hele tiden. Men først skal du være blitt veldig sprek og sterk, men så kommer denne her. Langsomt begynner alt omkring deg å bli bare rot og surr, og armene og benene dine blir tynne, men maven din blir stor og rund, og du utvikler deg til å bli en stor ballong, som den dagen dette skjer, ganske enkelt bare sprekker, sånn at all lufta går ut av den.

Dermed er dette gjort så grundig inni deg i dag, at du aldri kommer til å finne ut om det noen gang, mens du ennå lever, da må du først vare blitt død. For det sier dette her i deg; at må være på den måten. Først etter din død, blir dette noe det blir mulig for deg å finne ut om det, David.

27. januar 2019, David H. Hegg