www.davidhegg.org

210. Tenkning og forståelse

I noe tid nå, har jeg tenkt på hvordan disse “påvirkningene” ikke er resultater av ens egen tenkning og forståelse. “Påvirkningene” er resultater av påstander, som forbryterne har tenkt ut. På grunn av denne omvendte situasjonen, må vi tenke og forstå selv om hvordan dette kan være på forskjellige måter.

“Påvirkningene” kan være på alle mulige måter, derfor er dette en fokusering på dette aspektet; at “påvirkningene” er tenkt ut av forbryterne, og ikke av oss selv. For oss, resulterer dette i at vi er påvirket til å få påstander, som vi er påvirket til å oppleve, at er av oss selv. Men disse “påvirkningene” er ikke av oss selv, vi bare opplever det på den måten. Derfor må vi tenke og forstå om dette, for å finne ut hvordan vi er “påvirket” til å få disse påstandene, som også kan fremkomme som andre ting enn påstander også. Det er viktig å revurdere alle ens forskjellige reaksjoner, tanker og idéer; på følelsesmessige måter og på andre måter.

Forbryterne er avhengige av at våre egne tanker og forståelser om disse tingene ikke er aktivert. “Påvirkningene” “påvirker” oss også til å utvikle uriktige tanker og forståelse; basert på “påvirkninger”.

Typisk virker disse “påvirkningene” på en måte som får den “påvirkede” personen til å tro på “påvirkningene”. Og fordi personen tror på “påvirkningene”, kan “påvirkningene” utvikle seg på forskjellige måter, for eksempel ved regelmessig å begynne å lese et relevant tidsskrift. “Påvirkninger” kan også være på andre måter, her fokuserer jeg på dette aspektet.

I 1986, da en situasjon, som var forberedt av forbryterne i ti år, eksploderte imot meg; hadde forskjellige mennesker omkring meg blitt “påvirket” av “påvirkninger” som de trodde på. Og disse menneskene fikk andre til å tro på “påvirkningene” sine, som utviklet en overveldende “påvirket” situasjon imot meg. Alle disse “påvirkningene” var så usanne, at jeg ikke kunne forstå hva som hendte. Det hele var bare fantasier og vås, som jeg ikke kunne forstå, at folk hadde begynt med. Det var bare fantasier og vås som startet opp og utviklet den situasjonen i 1986 mer og mer. Og menneskene omkring meg som startet opp og utviklet disse “påvirkningene”, var mennesker som nesten ikke visste noe om meg, mange av dem var mennesker jeg ikke visste hvem var.

Jeg var “påvirket” til å innta en avventende holdning, for etter hvert å forsøke å finne ut hva som hendte, og det gjorde bare alt mulig verre og verre. Jeg hadde måttet forstå alt mulig riktig i begynnelsen, men jeg visste ikke noe om at noe, som dette, foregikk. Derfor utviklet den planen av forbryterne seg på den måten de hadde planlagt.

21. september 2018, David H. Hegg