www.davidhegg.org

158. Det første trinnet

Nå har jeg tenkt på et annet minne, som jeg tenker at må være en hukommelses‐hallusinasjon av forbryterne. Det ser ikke sannsynlig ut at dette har hendt. Det har også den dominerende måten å være på, som overskygger alle andre ting. Derfor indikerer dette også, at dette er en hukommelses‐hallusinasjon. Jeg tenker at det er, at forbryterne har påvirket til en kniv i mitt sinn, på denne måten, for å skape en gradvis utvikling med andre hukommelses‐hallusinasjoner med kniver og våpen, for å påvirke meg til å bli glad i våpen, Derfor, tenker jeg at dette er et første trinn i en serie av andre trinn, for å påvirke meg til å bli opptatt av våpen. Dette er som om jeg er blitt påvirket til å bli glad i kniver.

Hukommelses‐hallusinasjonen er: “Jeg var omkring tre eller fire år. Jeg var i nabolaget i nærheten, utenfor en nabo ved siden av oss, der det var enkelt og vanlig for meg å gå omkring. Jeg hadde slått meg i hodet, og fått en kul i panna. En tenåringsjente jeg kjente, bodde i huset; hun var eldre enn meg, så kanskje hun var litt eldre enn en tenåring. Da hun så kulen i panna mi, ble hun opptatt av at det var noe hun måtte gjøre. Og hun sa at det var riktig å legge en kald kniv på kulen. Hun løp inn i huset deres og hentet en stor kjøkkenkniv, og kom ut igjen og la flatsiden av den kalde kniven på kulen, og holdt den der en stund. Etter noe tid, sa hun at nå hadde det blitt bedre igjen. Moren min kom, og jenta sa hva hun hadde gjort. Og jeg sa at nå hadde det blitt bedre igjen.”

I forbindelse med dette, er det som om personen som påvirket meg i 1975, har sagt: “Og så skal du ta kniven i hånden din, og føle at du er sterk med et våpen i hånden din. Da har du blitt en voksen mann. Du er blitt kald og ufølsom. Du skal skyte og drepe, istedenfor å lese og skrive. Du har blitt en farlig person.” Dette er ikke noe jeg husker fra rommet, der påvirkningene ble gjort i 1975. Det er som om noen har sagt dette til meg. Det er noe, som ble knyttet til hukommelses‐hallusinasjonen om den kalde kniven, etter at jeg først hadde tenkt mye på den hukommelseshallusinasjonen i noen dager nå. Tidligere har jeg “husket” denne hukommelses‐hallusinasjonen i mange år.

Da jeg i 1964 eller senere, snakket med kvinna som eide hytta, sa hun at menneskene omkring der like meg, da hun ønsket å gi meg huset. Derfor er det sannsynlig at jeg hadde kontakt med denne naboen, og kjente henne godt. Derfor er dette noe forbryterne har ønsket å bruke på denne måten, for å knytte denne hukommelses‐hallusinasjonen til noen jeg var glad i tidlig i min barndom.

Jeg tenker på at forbryterne vil, at vi skal bruke våpen og drepe hverandre; istedenfor å bruke penner o.l. og skrive.

De vil at vi skal krige mot hverandre med våpen, og drepe hverandre så vi blir døde; istedenfor å snakke med hverandre, og få hverandre til å forstå og bli flinkere.

Forbryterne ønsker å påvirke til konflikter av alle slag; for å ødelegge hvordan folk kan utvikle sine fredelige organiserte måter for politiske muligheter. Å utvikle sånne måter av organiserte politiske muligheter, behøver tid og en gradvis læring, med å lære ved å gjøre det. Jeg tenker det er denne langvarige utviklingen av læring, om hvordan å finne veier til å gjøre dette, som er det, som forbryterne ønsker å ødelegge. Dette er noe folket behøver mange år på å utvikle på fredelige måter. Det har å gjøre med alle aspekter ved å være mennesker og hele samfunnslivet. Det ser ut som om, at forbryterne ønsker å ødelegge denne fredelige konstruktive langvarige aktiviteten av fredelige aktive befolkninger i verden. Det ser ut som om forbryterne ønsker å eie verden.

Hvordan alle blir flinkere og forstår mer; det er noe, som danner grunnlaget for gode samfunn.

30. mai, 2017, David H. Hegg