www.davidhegg.org

130. Den eksakte hensikten

Jeg har lurt på hva alle disse forskjellige påvirkningene mot meg til slutt skulle ha blitt. Jeg har tenkt på at jeg ikke kan forstå nøyaktig hva det presise målet er. Nå forstår jeg at det presise målet aldri ble gjort. Personen som påvirket meg i 1975, gjorde ikke ferdig påvirkningen mot meg. Derfor, vet jeg ikke nøyaktig hva den endelige og viktigste påvirkningen over meg skulle ha vært. Hva det var; var noe han ikke gjorde, fordi han tenkte at jeg hadde sovnet. Jeg tenker at det var fordi, det var det eneste han visste om, at det kunne være, som hadde hendt med meg.

Jeg tenker på at alle de forskjellige påvirkningene mot meg, skulle ha hatt en presis og nøyaktig hensikt. Men hva det var; var noe som aldri ble gjort. Så når jeg ikke forstår hva det er, er det fordi det ikke ble gjort. Jeg tenker det skulle ha vært definert et mål, med alle påvirkningene mot meg, som om jeg gradvis skulle ha nærmet meg blinken i skyteskiva. Før jeg hadde nådd frem til det målet, kunne det kanskje være at jeg kunne ha beveget meg i sikksakk, spunnet rundt, gått frem og tilbake, osv. Dette er hvordan jeg tenker at det kan være, at det var ment å bli. Men jeg vet ikke hva det skulle ha vært.

Det er umulig for meg å finne ut mer, om hva forbryterne har gjort mot meg. Det de har gjort mot meg, er å lure meg.

Forbryterne har ikke informert meg om hva de gjør; derfor vet ikke jeg det. Jeg vet bare noen få ting.

For meg, forklarer vitenen om hva forbryterne gjør, hva det er som foregår i verden i dag. Jeg tenker at andre også kan få den samme forståelsen; at vitenen om hva forbryterne gjør, forklarer hva som foregår i verden i dag.

Da jeg lå og hørte på hva forbryterne snakket om, når de trodde jeg sov i 1975, tenkte jeg: “De snakker om kriger. De lager kriger. Dette er noe ingen vet om. De gjør noe forferdelig.” Dette er noe viktig.

Jeg fikk et tydelig inntrykk av at disse krigene var noe viktig for dem. De påvirker alle andre til å kjempe mot hverandre, for å vinne deres egen krig på den måten. Deres egen situasjon er at de slapper av, og sitter og ser på hvordan de har fått alle til å kjempe mot hverandre.

Jeg tenker at de angriper menneskehetens utvikling av kunnskap og forståelse. Den kunnskapen jeg tenker på, er kunnskapen som har å gjøre med menneskene og våre samfunn. Utviklingen av kunnskapen på dette området, utviklet seg samtidig med utviklingen av kunnskapene på alle andre områder. Det var en situasjon fra 1900, som begynte før den tiden, som; som et hele, utviklet vår kunnskap på alle områder. Dette er at forbryterne angriper menneskeheten. Det er at de ønsker å ha makten over menneskeheten.

Det er mulig å forstå; at hvordan forbryterne ønsker å ha makten over menneskeheten, det er ikke noe annet enn en veldig alvorlig forbrytelse. Det er mulig å forstå at alt de gjør er feil; hver enkelt ting av det, og det hele av det.

Forbryterne lager kriger der alle de stridende partene er deres fiender. Forbryterne er alle partenes skjulte fiende. Forbryterne har utviklet en metode der de påvirker oss alle, til å lage alle slags konflikter, fordi de ønsker å vinne mot oss alle.

Jeg tenker forbryterne ikke bryr seg om meg, og ikke tenker på meg mer. Det er nå 41 år siden dette ble gjort mot meg. Jeg tenker, at de tenker, at jeg bare har blitt mer og mer ødelagt. Påvirkningen av meg mislyktes. Jeg tenker at de ikke ønsker å tenke på det. Jeg tenker at de ønsker å bry seg om andre ting, som de lykkes med å gjøre.

Det er nødvendig å avsløre disse forbryterne. De er passive. De kjemper ikke mot oss med våpen. De påvirker oss til å kjempe mot hverandre med våpen. Derfor, er dette en passiv og farlig fiende. Det er nødvendig å finne ut om dem; det er hva det er, som er farlig for dem. Disse forbryterne angriper oss ikke med vanlige våpen. De gjør noe annet; som vi må finne ut om, forstå, og gjøre noe med på en fornuftig måte.

Disse forbryterne er ikke et land eller en kjent statsmakt. De er bare noen mennesker som vi ikke vet om hva gjør.

Fordi forbryterne har skjulte mål bak hva de har påvirket oss alle til å gjøre, på forskjellige måter; er det nødvendig for oss å slutte å gjøre det disse forbryterne har påvirket oss til å gjøre. Vi må begynne å finne ut om dem, istedenfor å gjøre det de ønsker. De har lurt oss alle, det er sannheten. Deres påvirkninger er også ekstremt sterke, det er også sannheten. Når vi forstår om dem, da er det mulig for oss alle å begynne å lure dem. Samtidig, er det viktig at vi slutter å gjøre alle de uriktige tingene, som de ønsker, at vi skal gjøre. En av deres lurerier er, at de har påvirket oss til å tro, at det de har påvirket oss til å gjøre, er riktig å gjøre. Det lureriet er basert på; av vi mangler nok viten, og ikke vet, at det vi tenker vi vet, er noe feil. Forbryterne har påvirket oss alle til å gjøre feil på forskjellige måter.

Jeg tenker at det, som har hendt med meg, kan hende med alle menneskene i verden; at alle får en motreaksjon mot disse påvirkningene i seg selv. Denne motreaksjonen vil bli sterkere og sterkere, etter at den har begynt. Før vi vet noe, er denne motreaksjonen ingenting. Etter at vi vet noe, vil denne motreaksjonen bli mer og mer.

Vi er ikke fiender; vi har bare blitt ofre for det forbryterne gjør. Vi har bare blitt ofre for noe vi ikke har visst. Når forbryterne vet noe om oss, som vi ikke vet; da kan de si til hverandre, at vi er dumme. Når vi vet noe om forbryterne, som de ikke vet; da kan vi si til hverandre, at de er dumme. Det beste vil være, at alle de forskjellige menneskene i verden, finner en måte å komme i kontakt med hverandre på. Og så; at vi alle begynner å finne ut om disse forbryterne, så det blir mulig for oss å finne dem. Vi alle har bare vært ofre for deres forbrytelser, på forskjellige måter; det er noe vi alle har til felles. Det er sannheten om dette.

Forbryterne har fått oss alle til å hate hverandre, men det er ikke vårt hat, det er disse forbryternes svik mot oss alle. Den måten disse forbryterne har sveket oss alle på, gjør det mulig for oss alle å forstå at vi har gjort feil, og forandre oss, og begynne å gjøre riktig i sammen istedenfor. Det er nøyaktig hvordan dette er. Vi alle har bare en fiende, det er det vi alle må forstå. Den fienden er så ekstremt dårlig og svikefull. Det er sannheten.

Disse forbryterne tenker at vi alle vil klandre hverandre, på grunn av hva de har gjort mot oss. Det er disse forbryterne som vi alle har å klandre. Hvorfor gjør disse forbryterne det de gjør? Jeg tenker at de har forskjellige motiver. Men en ting jeg alltid ender opp med å tenke; er at de gjør det de gjør, fordi de tenker at de aldri behøver å bli stilt til ansvar for hva de har gjort.

Det er min utvetydige avgjørelse, at det er disse forbryterne, som er ansvarlige for hva de har fått andre til å gjøre. Og deres skyld er enestående og ekstremt stor.

22. mars, 2017, David H. Hegg