www.davidhegg.org

124. Tre filmer

Da jeg hadde gjort ferdig teksten “120. I bunnen av det hele” søndag 26. februar, tenkte jeg at jeg skulle koble av litt for en stund, se en film, la tankene mine komme vekk fra dette temaet. Jeg tenkte på hvilken film jeg skulle se. Jeg husket en ukomplisert film, om noe tull og tøys, som jeg hadde sett for lenge siden, “The Matrix”. Jeg kunne ikke tenke på noe mer ukomplisert tøv enn den filmen. Jeg tenkte at tankene mine kunne bli opptatt med den filmen, for å komme vekk fra alle slags alvorlige ting for noe tid. Jeg husket ikke hva den filmen handlet om, så jeg tenkte det kunne bli en god, enkel måte å slappe av på; å se hva den filmen handlet om, som jeg hadde glemt.

Da jeg fant den filmen på Internett, fant jeg ut at det var tre filmer. Jeg tenkte det kunne bli bra å se alle disse tre ukompliserte tøve‐filmene. Jeg tenkte at tre tøve‐filmer ville bli enda bedre, enn bare en tøve‐film. Jeg husket at jeg tidligere hadde sett en Matrix film.

Da jeg så på den første filmen “The Matrix” fra 1999, husket jeg at det hadde vært en rød pille og en blå pille i filmen, da jeg så den sekvensen igjen. Jeg husket ikke noe mer om filmen.

Da jeg så på den andre filmen “The Matrix Reloaded” fra 2003, husket jeg “The Twins” (Tvillingene), to oppdiktede rollefigurer. Jeg husket ikke noe mer om filmen. Men jeg begynte å lure på, at jeg måtte ha sett den filmen tidligere, anda jeg hadde vært sikker på at jeg ikke hadde gjort det.

Da jeg så på den tredje filmen “The Matrix Revolutions” fra 2003, husket jeg “The Trainman” (Togmannen), en lurvete oppdiktet rollefigur. Jeg husket ikke noe mer om filmen. Men jeg begynte å lure på, at jeg måtte ha sett den filmen tidligere, anda jeg hadde vært sikker på at jeg ikke hadde gjort det.

Jeg begynte å forstå at jeg hadde sett disse tre filmene tidligere, og at jeg ikke husket noe om dem. Jeg hadde tenkt at jeg bare hadde sett en film, som jeg ikke husket hva handlet om.

Så husket jeg at jeg tidligere hadde funnet ut om filmen fordi jeg leste en bok, “The Matrix and Philosophy: Welcome to the Desert of the Real” (Støpeformen og filosofi: Velkommen til virkelighetens ørken) fra 2002. Etter å ha sett mer ette den boka på Internett, husket jeg at jeg bare hadde lest om den boka, som er den tredje boka i en serie kalt “ Popular Culture and Philosophy” (Populærkultur og filosofi). Jeg hadde funnet den boka fordi jeg var nysgjerrig på å finne ut om bøker på Internettet. Fordi denne boka var fremholdt på tilbud i en internettbutikk, som jeg tenker at solgte e‐bøker, hadde jeg lest om boka der. Så husket jeg at jeg gikk til en butikk for å kjøpe filmen. I butikken vare alle tre filmene solgt sammen, derfor kjøpte jeg alle tre. Jeg kjøpte disse filmene, fordi jeg hadde vært interessert i bøker. Jeg hadde ikke vært interessert i filmer. (På den tiden, var jeg ikke vant til å kjøpe filmer. Tidligere, da det var videospillere, hadde jeg ikke vært interessert i å kjøpe sånne videoer. Jeg var vant til å lese bøker, aviser og tidsskrifter og sånt.)

Etter at jeg husket hvordan jeg tidligere hadde kommet over disse filmene, satte dette i gang en opplevelse av at disse filmene aktiverte forholdet mellom min underbevissthet og min bevissthet. Dette var tydelig for meg. Jeg opplevdde det tydelig.

Det kan være at da jeg først så på disse tre filmene, tenkte jeg først at dette var noe viktig, angående hva disse forbryterne gjør. Men etterpå, har det blitt snudd rundt i mitt sinn, av sånne påvirkninger, som også har påvirket meg til å glemme det. På den måten, kan de filmene ha spilt en viktig rolle, i hvordan disse påvirkningene var planlagt å utvikle seg.

Nå har jeg vært opptatt med dette i en og en halv uke. For to dager siden, begynte jeg å tvile på enten jeg hadde sett disse filmene før, eller om det bare hadde å gjøre med hvordan jeg hadde blitt påvirket. Da så jeg på de tre originale filmdekslene, og jeg husket dem tydelig. Jeg husket at jeg gikk til en butikk som kjøpte og solgte CDer, plater og DVDer. Jeg husket at jeg solgte disse tre DVDene i disse tre dekslene, som jeg tenkte, at var noe tøv jeg ikke husket eller brydde meg om. Jeg ble sikker på de tre dekslene. Jeg hadde hatt disse tre dekslene, og jeg hadde sette disse tre filmene. Disse tre dekslene; var tre deksler jeg husket tydelig. Jeg husket at jeg ikke brydde meg om filmene, som var inne disse tre dekslene.

Jeg tenker at jeg er blitt påvirket til å se filmene, og etterpå glemme dem. Det kunne være nøyaktig disse tre filmene, eller sånne filmer, jeg vet ikke hvordan det er. Så det må være noen påvirkninger av forbryteren som satt ved siden av meg i 1975, som satte i gang å virke i min underbevissthet.

Strevet mitt med disse tre filmene, har aktivert mine tanker og hukommelser, som jeg har skrevet om etter søndag 26. februar, og til i dag.

Denne aktiveringen av forholdet mellom min bevissthet og underbevissthet, har vært sterk og tydelig.

Jeg lurer på hva det kan være. Jeg husker ikke noe om at forbryteren, som satt ved siden av meg i 1975, har sagt noe om dette. Jeg har bare fått noen få fragmenter i min hukommelse, som jeg ikke kan være sikker på hva er. Sånne fragmenter kan være noe om at forbryteren har påvirket meg på ubestemte måter, angående hva som helst. Jeg har fått en impuls i mine tanker, om at jeg husker at forbryteren sa, “nå rører hånden min deg, som personen i denne filmen gjør”. Men jeg vet ikke om det har kommet i tankene min nå, eller om det kommer fra forbryteren i 1975.

Jeg tenker at det er det de tre filmene handler om, som sterkt har aktivert forholdet mellom bevisstheten min og underbevisstheten min.

For noen dager siden, følte jeg litt som om jeg var helten “Neo” i disse filmene, da jeg gikk til matbutikken. Etter det, for to dager siden, følte jeg det litt som om jeg var den dårlige personen “Agent Smith” i disse filmene, da jeg gikk til matbutikken. Jeg jorde en typisk liten vridning med hodet mitt, som han gjør i filmene. Jeg tenkte at den forandringen var på grunn av en påvirkning av forbryteren, som satt ved siden av meg i 1975. Men jeg vet ikke hvordan det har blitt som det. Det kan være nøyaktige påvirkninger; eller det kan være generelle påvirkninger uten bestemte hensikter. Nå opplever jeg at jeg ikke er noen av dem. I den andre filmen “The Matrix Reloaded”, har “Agent Smith” fått muligheten til å ta kontroll over andre mennesker, og kopiere seg selv ved å bli en annen person. “Agent Smith” er ikke et naturlig menneske i disse filmene, han tilhører maskinene.

Jeg har tenkt på at jeg er påvirket til å bli påvirket av sånne filmer, eller kanskje av disse tre bestemte filmene, eller en mellomting. Men jeg finner ikke ut mer enn det. Jeg tenker at alle våpnene, slåssingen og krigene er viktige, sammen med hvordan disse filmene er om at maskinene har tatt kontroll over menneskene uten deres kjennskap til det.

Nå husker jeg tydelig hvordan jeg fant ut om disse filmene, og at jeg kjøpte dem og solgte dem. Jeg kjøpte filmene da de var nye, i 2003 eller kort tid etter 2003. De ble solgt sammen, derfor kjøpte jeg alle tre. Jeg forstår at jeg også har sett dem. Det er som om jeg er påvirket til, at jeg ikke skal huske disse filmene, etter at jeg har sett dem. Jeg tenker det også er påvirkninger, som har påvirket min underbevissthet, på måter min bevissthet ikke vet om.

I dag her jeg alle disse opplevelsene og tankene tydelig i min bevissthet. Det er etter at jeg har strevd mye med dette, i en og en halv uke. Det er som om alt mulig i disse tre filmene, har aktivert påvirkninger av forbryteren som satt ved siden av meg i 1975. Dette har også vært ubehagelig, på en måte som er, at jeg føler, at forskjellige mentale blokkeringer gjør det vanskelig for meg å tenke på dette. Det har til og med vært ubehagelig, på samme måten, å skrive denne teksten. Jeg lurer på om dette er fordi jeg har blitt påvirket angående sånne filmer, eller nøyaktig disse tre filmene, eller en mellomting.

Det er en ting jeg får fra forbryteren som satt ved siden av meg i 1975, hver dag i løpet av disse en og en halv ukene. Det er, at han sier: “Det er hvordan verden til slutt skal se ut som, (som hvordan alt mulig er ødelagt av kriger, på slutten av disse filmene).”

Jeg tenker at hva, som har blitt så ubehagelig disse en og en halv ukene, kan være å komme i kontakt med påvirkningene av forbryteren som satt ved siden av meg i 1975. Men de ubehagelige reaksjonene er aktivert på grunn av disse tre filmene. Jeg har sett disse filmene mange ganger, i disse en og en halv ukene, litt etter litt hendte forskjellige ting inni meg. Det er som om mentale blokkeringer i mitt sinn, gradvis forsvant da jeg så filmene mange ganger. Dette har vært ubehagelig, men jeg tenker det hjelper mot hva sånne påvirkninger er i meg. Når jeg ikke tenker på dette, da er det ikke så ubehagelig mer.

Jeg tenker at disse tre filmene kanskje skal gjøre påvirkningene sterkere i påvirkede personer. Og at forbryterne har påvirket personer til å lage disse filmene, på en eller annen måte. Men jeg vet ikke noe om det.

Det som har vært viktig for meg, angående disse tre filmene, har vært å tenke og forstå om forholdet mellom bevisstheten min og underbevisstheten min. Jeg har tenkt på hva det kan være, og jeg har sett på filmene igjen og igjen mange ganger. Men jeg har også gjort andre ting, som er om andre ting, enn å se på og tenke på disse filmene.

Hvordan jeg har vært opptatt av disse tre filmene, i forhold til påvirkningene av forbryteren; har gjort at jeg har opplevd sterke følelser og reaksjoner fra påvirkningene. Nå etterpå, etter disse en og en halv ukene, føler jeg at jeg er tilbake til den personen jeg var i 1975, før forbryteren påvirket meg. Det har vært mange følelser og reaksjoner. Og jeg har tekt mange forskjellige tanker om, og omkring, sånne påvirkninger. Etter noe tid, begynte det å bli veldig ubehagelig, men nå etterpå har det blitt behagelig istedenfor.

Det synes så utrolig for meg, at alle disse forskjellige påvirkningene fra 1975 kunne virke. Men mer eller mindre har de virket etter 1975, noen veldig lite, noen veldig mye. Jeg har også tenkt at det kan være påvirkninger, som aldri har begynt å virke, og som aldri vil begynne å virke i fremtiden heller.

Allerede for mange år siden, begynte det å hjelpe meg mye at jeg begynte å forstå mer riktig om disse påvirkningene. Å forstå hva det virkelig er, hjelper meg veldig mye.

Når jeg spør meg selv om hvorfor jeg har funnet ut om dette, får jeg ikke et eksakt svar. Er det noe som hende, da påvirkningene ble gjort? Er det noe som hendte etterpå? Er det begge deler? Har forbryterne forsøkt å gjøre for mye? Har forbryterne forsøkt å gjøre for mye ondskapsfullt? Jeg spør meg selv forskjellige sånne spørsmål. Jeg tenker at det kanskje er forskjellige ting, som har hendt. Jeg tenker også på at kanskje noe gikk galt, da påvirkningene ble gjort.

Jeg tenker at når denne forbrytelsen begynner å bli oppdaget på en riktig måte, og flere og flere mennesker begynner å forstå om det, da vil denne forbrytelsen mer og mer bli oppklart. Forbryterne er avhengige av at ingen vet og forstår noe om hva de gjør.

Nå tenker jeg at sånne påvirkninger av forbryterne, kan forårsake noen virkninger. Men i tillegg til det, tenker jeg at forbryterne også må klare å lure den personen de påvirker.

Nå får jeg en lignelse i tankene mine: Om noen legger en tung vekt på en side av en vektskål, mer enn man tenker at det er; da er det nødvendig å lege mer vekt på den andre siden av vektskålen, mer enn man tenkte var nødvendig. Jeg tenker på at det er nødvendig å gjøre mer mot denne forbrytelsen, enn hva det normalt har vært nødvendig å gjøre mot en forbrytelse. Og det er nødvendig å finne ut riktig.

Jeg tenker at personen, som påvirket meg i 1975, hadde sin egen karriere innenfor denne skjulte organiserte forbryteraktiviteten. Jeg tenker at denne personen ønsket å lykkes med det han gjorde. Han ville ikke mislykkes med sin egen karriere.

Er det med ham, som med visse andre? At han ville gjøre galt, når han fikk ros for det? At han ville gjøre enda mer galt, for ikke å få sparken? At han aller mest, ville gjøre veldig mye galt, for å skjule at han hadde gjort en feil?

Nå husker jeg at personen, som satt ved siden av meg i 1975, sa dette: “Jeg spør, men jeg får ikke noe svar. Han sover; bare. Han får bare ligge der til han våkner.”

▪

De tre filmene og boka er:
“The Matrix” film 1999
“The Matrix Reloaded” film 2003
“The Matrix Revolutions” film 2003
“ The Matrix and Philosophy: Welcome to the Desert of the Real” bok 2002. Den tredje boka I en serie kalt “ Popular Culture and Philosophy”.

I et historisk perspektiv, har makthaverne brukt kriger for å undertrykke folket og oppnå kontroll og makt.

I et moderne perspektiv, begynte folket å bruke kunnskaper og forståelser til å få demokratisk kontroll og makt på en fredelig måte.

Jeg tenker at forbryterne ønsker å snu rundt denne moderne utviklingen, på en måte folk ikke forstår. De ønsker å påvirke alle til å slåss mot hverandre, på fysiske måter. Forbryterne vil vinne den helhetlige krigen, bestående av mange taktiske kriger. De ønsker å oppnå fysisk makt over folket. Og de ønsker å ødelegge for hvordan folket hadde begynt å få frihet, ved intellektuell utvikling; og ved intellektuell demokratisk makt til folket. Demokrati er å utjevne makten mellom folket.

Når vi tenker på frihet, er det viktig å forstå at vi ikke kan gi noen folk eller individuelle personer frihet til å undertrykke andre. Frihet og demokrati er viktige emner å forstå mye om. Frihet og demokrati er også aktive politiske samfunnssituasjoner, som utvikler seg på aktive og fredelige måter. Det er viktig at alle forskjellige samfunnsgrupper lærer å ta del i å forstå om hvordan samfunnet skal utvikle seg. Det er et fredelig aktivt samfunn, som er et godt samfunn. Kultur er et aktivt fenomen. Passive kulturer eksisterer ikke. Passive kulturer er ingenting.

11. mars, 2017, David H. Hegg