www.davidhegg.org

100. Litt til

Ovenfor har jeg laget et bilde av en setning som jeg tenker, at er riktig. Dette er det jeg nå husker at er blitt gjort mot meg. Det er også det mest sannsynlige, at er det forbryterne gjør. Jeg skriver ikke det ordet på websiden, fordi jeg tenker at dette kan være et ord, som forbryterne søker etter på Internettet, om de søker etter noe de ønsker å finne ut om. Bildet er ikke ord som denne setningen. Søkemotorer finner sånne skrevne ord, men de finner ikke det som er skrevet på et bilde. Søkemotorer finner også navn for bilder, derfor har bildet et annet navn.

Etter teksten i går, har jeg litt mer å tilføye. Det første jeg husket om denne nye oppdagelsen; var dette: Personen satt ved siden av meg, og lot et gammeldags lommeur pendle frem og tilbake foran ansiktet mitt. Han sa, kan du se denne her? Jeg svarte, ja. Han sa, se på denne her du nå.

Det blir tydeligere etter at jeg har hatt dette i mine tanker i en liten tid. Men det er fortsatt veldig utydelig. Det som har hendt med meg over noe tid nå, er at jeg kan forstå, at jeg har hatt en utelukkelse av dette i mine tanker. Denne utelukkelsen er noe, som gjør det mer sannsynlig, at det er riktig.

Denne nye forståelsen for meg, er også noe som jeg tenker, at er det mest sannsynlige, at det er, som forbryterne gjør. Og jeg tenker det er mistenkelig at jeg ikke har forstått dette tidligere. Det er også noe, som gjør det mer sannsynlig, at det er sant. Dette er noe, som har blitt hindret i mine tanker.

Det er nærmest umulig å huske noe om dette, derfor er litt noe viktig.

Dette blir også riktig i forhold til hva som har hendt med meg. Når jeg forstår dette, er det som om jeg forstår mye bedre, hva som har hendt med meg.

Tidlig på 1980‐tallet kjøpte jeg en gammeldags mekanisk tikk‐takk opptrekk lommeklokke, som jeg brukte. Jeg hadde to eller tre forskjellige sånne gammeldagse klokker. Nå tenker jeg at det kan ha noe å gjøre med hva jeg skriver om i denne teksten. Tidligere da jeg vokste opp, hadde jeg ikke en eneste idé om å bruke en sånn klokke. Jeg likte å ha et armbåndsur, og tenkte aldri på å bruke et lommeur.

Jeg har også hatt en hukommelse om at min morfar lot meg høre på tikk‐takk‐lyden mot øret mitt, fra et lommeur, tidlig i mitt liv da jeg var et lite barn. Nå lurer jeg på om det kan være et hukommelsesbilde om noe, som aldri har hendt. Forbryterne kan påvirke personer til å huske ting, som aldri har hendt, og jeg kaller det hukommelsesbilder.

Nå lurer jeg på om disse interessene for tikk‐takk lommeur, kan ha blitt påvirket av forbryterne. Og at det også indikerer, at det er noe med tikk‐takk lommeur.

I dag har jeg brukt et moderne armbåndsur med batteri i omkring ti år. Jeg kjøpte et armbåndsur fordi jeg ønsket å bruke et armbåndsur som jeg normalt gjorde tidligere i mitt liv.

22. januar, 2017, David H. Hegg