www.davidhegg.org

95. Da det hendt

Etter at jeg i går skrev om, at disse påvirkningene kan ha blitt gjort mot meg i romjula 1975; har jeg fått noen kare og tydelige og merkbare reaksjoner. Først, fikk jeg en sterk opplevelse av at det er riktig; påvirkningene ble gjort mot meg på den tiden. Etter det, fikk jeg en sterk fornemmelse av å være fri fra noe; som jeg følte, at hadde vært, som et grep om alle deler av både min fysiske og mentale organisme. Disse sterke reaksjonene varte i omkring 24 timer. I løpet av disse 24 timene, har jeg også vært uvanlig våken. Jeg har følt en klar, åpen og fri mental tilstand. Jeg har ikke vært trøtt og har bare sovet omkring en time.

Da jeg så mer på kalenderen, ser jeg at det både er mandag, tirsdag og onsdag før nyttårsaften, og fredag etter nyttårsaften, som er sånne smarte dager å ha fri. Andre personer omkring meg kan ha tatt fri en av disse periodene, eller begge av dem. På den tiden var både lørdag og søndag fridager fra arbeidet. Ved å ta alle disse smarte dagene fri, ville det bli en ferie på 11 dager.

Her har jeg kalenderne for desember 1975 og januar 1976 med helligdager merket med rødt:

Jeg husker også at den andre personen, som jeg arbeidet sammen med, sa at han hadde tatt noen av disse dagene fri; noen av dem, eller alle av dem, jeg husker ikke nøyaktig. Kontaktpersonen vår i elektrikerfirmaet kunne typisk også ha gjort det samme. Jeg hadde ikke tenkt på det, fordi jeg ikke var vant til å gjøre det. Den andre personen jeg arbeidet sammen med, sa at det ikke var noe problem, at jeg arbeidet alene i noe tid i banken, der vi hadde forskjellig arbeid å gjøre. Jeg kunne ringe til forskjellige personer i elektrikerfirmaet, om jeg hadde problemer, men alt så enkelt ut for meg å ha å arbeide med.

Jeg husker også at en person fra banken, der jeg arbeidet alene disse dagene, som elektrikerlærling, kom og spurte meg om å bli med ham, for å se på noe med den elektriske installasjonen. Jeg sa at jeg måtte skrive den tiden på et annet ordrenummer, men han svarte at det ikke var nødvendig, fordi det bare var noe småtteri. Det var dem som betalte for det jeg gjorde, sa han. Jeg husket denne personen som grå og litt fomlete.

Vi kom til et sted jeg husker som utenfor en kontordør. Det var også noen andre folk der, mer enn en. Jeg er ikke sikker på hvor mange, men jeg husker det som omkring tre. Jeg husker en av dem som mørkhåret. De så glade ut. De sa at det ikke var noe problem med det elektriske opplegget mer, de hadde funnet ut om det selv. De sa at personen inne på kontoret ønsket å snakke med meg. Og de spurte om jeg ønsket å snakke med den personen. Jeg svarte ja. Jeg tenkte ikke på at noe kunne være farlig på det stedet.

Jeg gikk inn i kontoret. Personen spurte om jeg likte å arbeide der. Jeg svarte ja. Det var mye å lære for meg der, sa jeg. Han spurte om han kunne tilby meg noe å drikke. Jeg svarte ja, og fikk noe brus eller noe som det.

Jeg husker at denne personen spurte om det var oss, som bodde i enden av byggelaget der jeg vokste opp, jeg svarte ja. Jeg husker også at personen sa, at det var noen der, som ikke likte oss. Han sa at han visste noe om det. Han spurte meg noe om det, jeg forstod ikke om det. Jeg husker ikke mer om den snakkingen nå. Jeg husker at personen sa, at nå vet han hva han skal gjøre.

Jeg har også tidligere husket, fra den situasjonen, at jeg ble svimmel. Personen sa at jeg ikke så bra ut, og måtte legge meg ned. Han sa at jeg trengte lege, og at jeg var heldig, fordi det var en lege der.

17. januar, 2017, David H. Hegg