www.davidhegg.org

60. Sjakktrekk

De essensielle hendelsene I situasjonen som ødela for meg I 1986, er som “sjakktrekk” som var satt frem omkring meg, på en måte jeg ikke kunne forstå. Dette skapte en situasjon som bare var utviklet av sludder og vås. Jeg visste ikke om det, og forstod det ikke. Når jeg ønsket å reise til familien min og snakke om denne situasjonen, ble jeg hindret. Senere det året, var hukommelsen min helt ødelagt, og jeg husket ikke hva som hadde hendt mer. På denne tiden, forstod andre hva som hadde hendt, men da hadde de gjort så mye feil, så de ønsket ikke å oppklare hva som hadde hendt. I denne teksten skal jeg lage en veldig forkortet skisse, med noen få hovedtrekk om hva som hendte. Når dette hendte, var alt sammen av det skjult for meg.

Først ringte jeg en doktor, og fortalte doktoren at doktoren hadde gjort noe galt med mitt reumatiske helseproblem, året før. Doktoren ble sur og gretten. Doktoren så i min tidligere legejournal, der problemet hadde vært, at mitt reumatiske helseproblem hadde blitt behandlet feil. Det hadde blitt behandlet som depresjon. Da jeg kom tilbake til doktoren, sykemeldte doktoren meg på grunn av depresjon, fordi doktoren hadde lest om det i min helsejournal fra mange år tidligere, men doktoren sa ikke det til meg. Så på det tidspunktet, da forstod ikke jeg det.

Jeg sa til en person som jeg hadde kontakt med, at han var en CIA offiser. Dette var en jeg hadde hatt kontakt med i tre og et halvt år. Jeg trodde ikke at han var en CIA offiser, jeg bare sa det. Dette var noe jeg var påvirket til å si, av disse forbryterne som bruker mental kontroll. Hensikten skulle være at jeg ønsket å se hvordan han reagerte. Etterpå fortsatte han gjentagende å si at han ikke var en CIA offiser, og jeg fortsatte å si at han var det. Dette var noe jeg ikke brydde meg om, og jeg lo av det. Når denne personen ønsket å snakke med doktoren min, sa jeg at han kunne snakke med doktoren. Jeg tenkte at doktoren ville hjelpe ham. Han kom fra et annet land, og hadde regelmessig kommet til meg med sine forskjellige små problemer hele tiden. På denne tiden, hadde denne personen blitt svært forvirret. Situasjonen bestod av noen slags sjakkbrikker på et sjakkbrett, som vi ikke forstod, at dette hadde blitt.

Den andre gangen jeg besøkte doktoren, var hun glad og sa at hun hadde sakket med denne personen. Jeg tenkte det var noe mellom denne personen og doktoren, som jeg ikke hadde noe å gjøre med. Doktoren har aldri snakket med meg om hva hun begynte å gjøre.

En dag etter at datteren min, moren hennes og jeg, hadde snakket om at jeg skulle være mer sammen med datteren min; la moren til datteren min på telefonen når jeg ringte til henne. Familien hennes hadde vært der og forårsaket det, jeg visste ikke det. Jeg spurte denne personen jeg hadde kontakt med, om å gå å snakke med moren til datteren min, og si at hun ikke behøvde å være redd for meg. Da han kom tilbake, sa han at faren hennes var der, og faren hennes likte ham, sa han og smilte lykkelig. Han sa at jeg ikke kulle være der. Jeg sa til ham at han ikke forstod noe om det, og at han ikke skulle ha noe med det å gjøre mer.

Den neste gangen jeg snakket med doktoren, sa hun at moren til datteren min også hadde telefonert til henne. Og doktoren begynte å snakke med en psykiater som hadde matpause, på det samme stedet som henne.

Senere snakket også faren til moren til datteren min med doktoren. Og det ble som, at mange personer snakket om meg. Men alt av det kom fra denne ene personen. Og alt av det var bare sludder og vås.

Det var faren til moren til datteren min, som hadde fått moren til datteren min til å ringe til doktoren, fordi han var redd og hadde snakket med denne personen jeg hadde kontakt med.

Faren til moren til datteren min, hadde gjort noe lignende tolv år tidligere, som utviklet seg mer og mer tragisk, med store piner og sorg for forskjellige personer. Dette var noe han ikke forstod hvordan ble på den måten selv. Han hadde behøvd hjelp, fordi det var ikke noe han ønsket å gjøre. I 1986, hadde denne tolv år gamle tragedien, blitt involvert i vår situasjon.

Hele situasjonen var bare på grunn av uvitenhet og en people sludder og vås. Ikke ett enste ord av det var sant. Det virkelige problemet ble mye verre, på grunn av disse utenforstående personenes innblanding. Jeg var påvirket til å forstå feil om hva som hendte.

Det er mange flere “sjakktrekk” i den situasjonen i 1986. Denne teksten viser bare at det var en person, som startet alt, ikke mange personer. Og det var en gammel tragedie som ekspanderte, og utviklet seg inn i vår situasjon. Situasjonen har ikke blitt oppklart.

At disse forbryterne påvirker meg om CIA, viser at det ikke er CIA, som står bak dette. Det er typisk at disse forbryterne desinformerer om hvem de er, denne desinformasjonen er typisk gjort omhyggelig, og er typisk ekstremt villedende. Så når forbryterne har brakt inn CIA, da er det et signal, om at det ikke er CIA, som gjør disse tingene. Jo mer vi vet om hva forbryterne gjør, jo mer blir det også usannsynlig at det er CIA.

CIA og alle slags andre samfunnsinstitusjoner omkring i verden, kan ha blitt påvirket av disse forbryterne. Det er at vi alle er ofre for disse slue forbryternes skjulte forbrytelse. De spiller den ene ut mot den andre. Påvirkningene er som overvinnende hallusinasjoner, som de påvirkede personene, ikke forstår at har hendt med dem selv. De kan få folk til å bli fiender, enda de har de samme målene, derfor er disse forbryterne farlige på en spesiell måte. Det kan til og med være, at det vi alle brydde oss mest om, er blitt noe vi ikke husker hva er mer.

Kombinasjoner av påvirkninger i forskjellige personer, systematisert til en plan, gjør påvirkningene ekstremt mye sterkere og mer virksomme. Om dette også aktiviserer massebevegelser, da er virkningen veldig farlig.

Når vi forstår om dette, da blir det nødvendig å forstå, at det er viktig å skape fredelige situasjoner, som gjør det mulig å finne ut om disse tingene. Det kan bli sammenlignet med at vi i sammen må bygge en redningsflåte; ellers vil vi alle drukne i disse forbryterens dritt. Disse tingene er som skjulte trusler, som påvirker oss, som det er nødvendig å finne ut om hva er.

Om vi bare er fokusert på hverandre, da ser vi ikke den virkelige situasjonen, som består av hva disse forbryterne har gjort med oss, for å få oss til å ødelegge for hverandre og oss selv. Typisk ødelegger de alle de forskjellige personene og miljøene de bruker. Dette er noe som forhindrer påvirkede personer, fra en overvinnende utvikling mot disse forbryterne, og mot hva de har gjort med en selv, som er noe veldig dårlig.

Det kan se ut som, at en viktig hensikt disse forbryterne har, er å ødelegge folks evne til å fungere som aktive demokratiske fornuftige samordnede fellesskap.

14. september, 2016, David H. Hegg