www.davidhegg.org

12. Sosiale funksjoner

Jeg har skrevet denne teksten, for å gi energi for å komme ut av fastlåste tenkemåter. Det er ikke ferdige skrivearbeider. Det er ikke ferdige tanker. Det er energi til å bli i stand til å begynne å tenke på nye måter. Det er også om forbrytelser, som jeg tenker, at disse forbryterne, som bruker mental kontroll, gjør.

Om to personer møter hverandre ute på turer, i skog og fjell og lignende steder, kan det være sannsynlig at de begynner å snakke med hverandre om situasjonen. Ikke alltid, men det kan typisk være at det hender. Om tusenvis av personer møter hverandre i byen, snakker ingen med hverandre.

Dette er noe vi mennesker i dag må forstå bedre om. Vi må finne ut om hvordan det er mulig for oss, å gjøre det mulig for menneskene, å være mennesker i den moderne verden i dag.

Nye strukturer som danner mange underordnede virksomheter under hovedeiere, langt vekk fra aktivitetene, er ikke som lokale maktstrukturer. Disse nye strukturene er økonomi. De er ikke kultur. Jo større, jo enklere blir det. Det er en systematisk hensikt; når man er rik, da blir det lett å bli rikere. En stadig økende økonomisk maktkonsentrasjon; blir enklere og enklere. Dette er subjektive hensikter satt i system, ikke objektivt riktig.

Det er unikt alle steder der den personen, som helt og holdent er eieren, arbeider i midten av butikken, verkstedet eller en annen virksomhet; sammen med medarbeiderne og innbyggerne fra lokalmiljøet. Dette er typisk en styrke for nærmiljøet, som alle utallige steder det er, bygger opp samfunnet. Denne måten å ha initiativet og ansvaret på, innarbeidet inn i de mindre delene av samfunnet, er kultur og ikke økonomi. Det er en levemåte. Det er mulig å tenke at denne maktstrukturen kan være på forskjellige måter, men den komplette makten er alltid i nærmiljøet, når det er som dette. Å ødelegge denne maktstrukturen, er å ødelegge folkets kultur og styrke til å skape et godt nærmiljø og et godt samfunn, sammen med resten av folket.

Dette er også en styrke i forskjellige sosiale sammenhenger. Det er at nærmiljøet har ansvaret, makten og styrken til å ta seg av sitt eget nærområde. Det er at det kulturelle systemet har den høyeste makt, ikke økonomien.

I dag forholder folk seg til kommersielle merkenavn; ikke til kulturelle og lokale områders egenart. Privat initiativ er blitt nesten umulig; underkastelse til store merkenavn har blitt den eneste muligheten for å overleve. Disse sentraliserte kommersielle interessene utvikler kontroll over menneskelig virketrang, og lyst til å gjøre noe. Folk er manipulert til å bli lojale til kommersielle merkenavn, og mister sin lojalitet til sine egne kulturer og samfunn.

Markedsundersøkelser og statistikk har kommet istedenfor å få viten om ting, ved daglig å snakke med folk, ansikt til ansikt. Kommersiell ensretting og forflatning av kulturen, tar vekk alt hva kultur er; bare en fattig tom løgn er tilbake.

Folk ender opp uten egen identitet og styrke. Det er kulturell nedbrytning.

Klær for eksempel, har typisk med identitet å gjøre. Folk liker å se ut som seg selv, på en måte de selv skaper, på det stedet der de lever. Når andre har manipulert folk til å se ut på den måte de vil, da har de tatt vekk deres egen identitet.

Disse forbryterne kan ha påvirket til dette gjennom en lang tid. Denne påvirkningen har ført til en annen situasjon enn det ellers hadde vært. Ellers, hadde det også vært noe, men det hadde vært noe annet.

Jeg får også noen tanker om at disse forbryterne bruker økonomisk makt, som et strategisk trekk, mot hvordan folket hadde begynt å snakke om kulturell utvikling, som et strategisk trekk for menneskelig likeverd og sosial rettferdighet. Denne måten å tenke på førte til en mektig kulturell utvikling gjennom 1800‐tallet og 1900‐tallet, gjenspeilet i talløse forskjellige kunstneriske arbeider; som poesi, sanger, musikk, litteratur, billedkunst, filmer, teater, etc. Sånne ting har alltid vært til stede i vår historie. Jeg tenker at disse forbryterne har utviklet mottrekk mot denne mektige kulturelle utviklingen.

Etter dette, får jeg også tanker om at disse forbryterne også forstår selv; at de bruker ondskapens makt, mot godhetens og kjærlighetens makt. Dette er også et taktisk trekk. All grusomheten i verden i dag, er en tydelig indikasjon for det.

Jeg tenker at dagens økonomiske system forårsaker problemer. Dette er på grunn av innebygd lureri av disse forbryterne, som bruker mental kontroll. Disse forbryterne skjuler at de bruker psykologisk manipulasjon, på den måten at de misbruker psykologisk kunnskap, og at de tjener pengene sine fordi de er dårlige psykologer, ikke økonomer. Allikevel, kaller de det økonomi, men det er løgn. Jeg tenker at kultur kan være en veldig sterk, konstruktiv og oppbyggelig øverste samfunnsfaktor. Dette er en måte å tenke på som er utmanøvrert av disse forbryterne i dag, og det er veldig dårlig. Disse forbryterne ødelegger alle kulturer i verden. Det er viktig for alle samfunn å ha gode og sterke kulturer, som skaper utvikling og gode samfunn å leve i.

Det er mulig å tenke, at økonomien kan være et virkemiddel. Men om økonomien er brukt som makt, da blir den som et våpen, som ødelegger jorden og alle folkene i verden. Slutten på denne maktoppbygningen, vil bli at den hersker over en ødelagt verden. Det har vært et konstant snakk, om det motsatte av hva resultatet mer og mer blir.

Den største feil; er å ikke forstå sine egne feil.

Det stinker når man begynner å grave i dritten, men det er noe nødvendig å gjøre.

Når disse forbryterne som bruker mental kontroll, gjør sine påvirkninger, da begynner unaturlige ting å utvikle seg. Sånne unaturlige ting er typisk noe som folket ikke forstår, og ikke finner ut hva de skal gjøre med.

Velstand er et resultat av arbeid. Jo mer arbeid, jo mer velstand. Det skal gå an å leve av å arbeide, om det er blitt vanskelig, da er noe helt sikkert fundamentalt feil.

Hva det er, som er så forferdelig vanskelig, er å ikke rette på disse feilene. Når vi finner ut riktig om dette, vil ting bli mye lettere når vi begynner å rette disse feilene. Det er ikke vanskelig å rette på dem; det er vanskelig å ikke rette på dem.

Jeg har begynt å lure på om disse forbryterne som bruker mental kontroll, er giddeløse. De bruker bare andres tiltakslyst.

3. februar 2016, David H. Hegg