www.davidhegg.org

22. juli 2012

I dag er det ett år siden terrorangrepet i Norge 22. juli 2011. Hele dagen har forskjellige minnemarkeringer foregått over hele landet, som de største TV-stasjonene har kringkastet kontinuerlig.

Hele året har det blitt snakket om og skrevet om dette terrorangrepet fra forskjellige perspektiver i media i Norge. Norge har utviklet et samfunn hvor alle har retten til å uttrykke sine meninger. Også de som bare er noen få mennesker i samfunnet, har den samme retten til å uttrykke sine tanker. Derfor har denne terroristen sveket denne enigheten mellom innbyggerne i dette landet, hvor folk kan være langt fra hverandre angående deres meninger, men de bruker sin rett til å uttrykke hvorfor de tror de har rett. På denne måten kan folk lære av hverandre og utvikle sine tanker om hvordan samfunnet kan være.

Det var regjeringen og ungdomsorganisasjonen til Arbeiderpartiet som ble angrepet. Og de mange unge menneskene som ble drept og skadet på ungdomsleiren, viser at en bunnløs ondskap står bak dette angrepet.

Arbeiderpartiet har ei rose som sitt symbol. Denne rosa er noe jeg begynte å tenke på i dag. Hvorfor ville noen ødelegge dette symbolet? Etter å ha tenkt på dette en stund i dag, husket jeg diktet Du ska itte trø i graset av Einar Skjæraasen. Det er også musikk til dette diktet av Edvard Fliflet Bræin. Einar Skjæraasen har rørt den norske befolkningen på en sterk måte med mange av sine dikt. I det norske språket har denne dikteren sterke ord.

Jeg tenker at dette diktet handler om, at vi ikke skal skade og ødelegge på vår vei gjennom livet. Vi skal se etter hvor verdifull verden omkring oss er. Spede spira, pipet i den minste strupe, alt som flyg, og spring, og gror; alt det verdifulle vidunderlig livet på jorda har sterk verdi, men det kan lett bli ødelagt. Menneskene er også av det slaget, noe verdifullt, som det er lett å ødelegge. Ikke ødelegg noe med sånn sterk verdi.

Du ska itte trø i graset

Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og ei mening
du lyt sjå og tenke på.
På Guds jord, og i hass ' hage
er du sjøl et lite strå.

Du skal itte røre reiret,
reiret er ei lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut sin vare, varme veng.
Pipet i den minste strupe,
ska bli kvittring over eng.

Du ska itte sette snuru,
når du si'r et haraspor.
Du skal sjå deg for å akte
alt som flyg, og spring, og gror.
Du er sjøl en liten vek en,
du treng sjøl en storebror.

Einar Skjæraasen 1954

22. juli 2012, David H. Hegg