www.davidhegg.org
En uke etter terrorangrepet
En uke etter terrorangrepet, har informasjonen om hva som hendte blitt ganske tydelig.
På vei til øya, ringte terroristen ungdomsleiren der og sa at politiet var på vei til leiren. Da han ankom brygga, sa han at hans ankomst var varslet. En vakt der kontrollerte hans politi identitetskort, og ringte til øya og spurte om det var sant. På øya sa de at det vart OK og sendte over båten.
På båten tenkte andre at den politimannen var litt merkelig, men ingen gjorde noe i løpet av båtturen. På øya hadde politimannen med seg en koffert som var så tung, at han måtte ha hjelp til å bringe den inn på øya, de brukte en bil de hadde på øya. Han sa at han skulle informere om hva som hadde skjedd i Oslo, hvor bomben hadde forårsaket kolossal forskrekkelse og kaos.
En voksen kvinne som arbeidet på leiren, hadde vært med på båtturen, og hun hadde blitt mistenksom. På øya kontaktet hun vakta som vanligvis, arbeidet som politimann. Da de gikk over til politimannen fra båten, så skjøt han dem begge.
Fra det øyeblikket fortsatte han å skyte folk. Noen mennesker på båten forlot øya med båten, mens terroristen skjøt etter dem.
Politiet pågrep terroristen omtrent en og en halv time senere. Politiet nærmet seg ham mens de ropte til ham for å få hans oppmerksomhet. Da politiet så ham, stod han med armene høyt hevet over hodet 15 meter fra våpenet.
Med en gang begynte terroristen å forhandle med politiet, som om han fortsatte med å gjennomføre en plan. Terroristen hadde mye ammunisjon igjen da han ble arrestert.
Terroristen hadde publisert et propagandaskriv på internett rett før han begynte på sitt terrorangrep. Og det ble kjent at han hadde planlagt å få mye oppmerksomhet på dette propagandaskrivet. Han startet å planlegge dette for 9 år siden. Bomben var laget på en gård han hadde leid, i låven. Vinduene i huset på gården var tildekket så ingen kunne se inn. Og ingen normal gårdsdrift hadde foregått på gården.
En uke etter angrepet; er tallet på døde 8 i Oslo, og 69 på øya. Grufulle vitneutsagn fra overlevende har blitt publisert på TV-stasjonene. Og vi har sett bilder av unge ansikter som har sett grusomme ting og strevd for å hjelpe hverandre og overleve. Alle sier at terroristen ikke skal få ødelegge for det de tror på. Fotoer av de døde i alle aldre er også vist ettersom navnene er gjort kjent.
I fengselet hvor terroristen sitter isolert, er de andre fangene sinte på ham og sier at de ikke liker ham.
I Norge har dette terrorangrepet ført flere mennesker enn noen gang tidligere ut på plassene og gatene for å vise sin medfølelse for ofrene og sin motvilje mot terroristen. Alle sier at vi skal arbeide mot terroristens målsetning, sterkere enn tidligere. Terroristen liker ikke andre enn innfødte europeere og sånt. Over hele verden er folk forferdet og sinte på dette ondskapsfulle terrorangrepet. Ingen oppnår å få rett i noe ved å bruke våpen.
I løpet av denne uka har jeg tenkt på hvordan forskjellige mennesker fra hele verden, kan vise så mye menneskelighet. Menneskeligheten skinner så sterkt ut av ansiktene deres. Det viser hvordan folk fra hele verden kan være så gode og fine mennesker.
29. juli 2011, David H. Hegg