www.davidhegg.org

To nyfødte barn

Anta at man ser to nyfødte barn på det samme stedet foran seg, to små og spinkle skapninger med kolossale muligheter for utvikling i seg; og at man samtidig ser de samme to menneskene senere i livet på forskjellige steder, som to voksne personer ansvarlige for sine egne liv. Senere i livet kan den en av dem ha blitt en fiende, en forbryter, eller noe annet som er negativt overfor ens egen livssituasjon. Og den andre av dem kan ha blitt en venn, en rettskaffen, eller noe annet som er positivt overfor ens egen livssituasjon. Men i begge de to nyfødte barna er de samme ønskene om å realisere den sanne intensjonen med deres liv. Det er ingen ondskap i disse to barna.

Det viktige jeg vil påpeke her; er spørsmålet om hva fienden, det kriminelle, eller det andre negative er. Det synes som at disse negative tingene er noe vi mennesker må forstå om, for å oppnå fred og rettferdighet på Jorden. Sånn forståelse synes å være om hva som er sant om vår tilværelse; en forståelse som finnes, som en avgjørende overordnet faktor, hvilket vi mennesker burde finne ut om hva er, som et steg fremover i vår kulturelle utvikling.

Den historiske feilen er at menneskene før oss, har villet bestemme at sannheten skal være det, som de vil at den skal være, ut fra deres egen egoisme. Men denne egoismen hersker ikke over hva vår eksistens er. Derfor vil det hjelpe oss mennesker å forstå sant om disse tingene og bli i stand til å begynne å komme over ens med hva det er vår eksistens er.

14. september 2006, David H. Hegg