www.davidhegg.org

Søndag 4. januar 2015

Etter den forrige beskjeden, 3. januar, var jeg først innstilt på, at nå skulle jeg begynne å gjøre andre ting. Og jeg kom til en slags stillestående tilstand, der jeg tenkte på at jeg måtte begynne å gjøre andre ting. Jeg så igjennom den siste beskjeden flere ganger; jeg gjorde også det mer enn jeg tenkte det var nødvendig. Det er typisk for meg å gjøre mer enn jeg tenker at er nødvendig angående dette. Og akkurat nå, da jeg enda en gang hadde lest gjennom denne teksten; begynte noen viktige tanker å ta form i mitt sinn. Som noen små ubetydelige deler, som kom sammen i mitt sinn, og formet en liten og nesten umerkelig forklaring, som en nesten usynlig viktig ting.

Disse bitene i mitt sinn, var; HOFNAR Casino sigarilloene, og det jeg skrev om i Beskjeder 3, 9., 10., 11. oktober 2013. Disse to faktorene kom sammen med en hukommelse, om at jeg skulle ha sagt til min kone i 1976, at jeg skulle bli en smart en, som den personen på lokket på sigaresken. Jeg skulle lure dem alle sammen. Dette skulle være, at jeg har en synsk mening over mitt liv, som hjelper meg til å komme frem til målet med mitt liv. Dette ble noe, som jeg satte i sammenheng med, at disse påvirkningene kan sette i gang underbevisste prosesser. Alle disse bitene ble sammen; en forståelse om at jeg skulle ha blitt formet, til å bli veldig smart og farlig mot dem, som jeg til slutt skulle ha blitt påvirket til å tro, at er disse forbryterne. Jeg skulle ikke ha funnet ut riktig, og begynt en veldig smart og farlig aktivitet, basert på feil viten og feil forståelse.

Denne hukommelsen; om at jeg skulle ha sagt til min kone i 1976, at jeg skulle bli en smart en, som den personen på lokket til sigarboksen; har vært noe som har kommet opp i mitt sinn. Jeg tenker at det var på nittitallet. Og det ble noe som syntes å være, noe som hadde hendt, som jeg ikke kunne gjøre noe med, at var på den måten.

I dag; former disse bitene en forståelse, om at jeg er blitt påvirket til å oppleve, at Gud har en plan med mitt liv, og hjelper meg. Nå; er jeg så forskjellig fra hva det skulle ha vært, så det var noe fjernt for meg, som langsomt og nesten umerkelig ble noe, som jeg forstod.

Jeg tenker at dette kan være den totale planen disse forbryterne har påvirket meg til å virkeliggjøre.

Å skrive en tekst som dette; er for meg, å klare å lage en forståelig fremstilling om ting som det er vanskelig å oppfatte. Den første måten å uttrykke en tekst som dette på, er å gi form til hva dette kan være. Etter det igjen, er det mulig å komme videre. Alle disse beskjedene er bare noen slags arbeidsnotater, noe jeg har skrevet for å arbeide mer med det senere. Jeg tenker at det er bra, at andre kan finne ut noe om dette, så tidlig som mulig.

David H. Hegg